Derfor blir fjæra ekstra lang på langfredag

At fjæra er ekstra lang på langfredag har lenge blitt sagt på folkemunne, men det er ingen tilfeldighet.

langfjære

Ekstra lang fjære på langfredag i år.

Foto: Statens Kartverk

Siden første påskedag alltid er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, er det alltid fullmåne i påskeuka.

Ved fullmåne og nymåne trekker kreftene fra sol og måne i samme retning og forskjellen mellom flo og fjære blir stor, noe som fører til høy flo og lav fjære.

– To dager etter fullmane og nymåne får vi springflo og springfjære. I år er dette nettopp på langfredag, og da får vi den lange fjæra, sier leder av oseanografigruppa i Kartverket sin sjødivisjon, Tor Tørresen.

Vannstanden er i hovedsak et resultat av to ting, tidevannet og påvirkningen fra været.

– Det er sola og månen som styrer tidevannet, så det kan vi regne ut flere år fram i tid, også for den kommende påskeuka, sier Tørresen.

Det er folk som oppholder seg på Vestlandet og nordover i Norge som i år vil kunne oppleve langfredagsfjæra.

Han kan også fortelle at hvis det er godt vær så vil det bidra til at fjæra blir ekstra lav. Høyt lufttrykk gir lavt vann.