Øver på å gravlegge sine egne: – Å være hærsoldat har blitt mer alvorlig

Soldater i Hæren øver på strid i Setermoen skytefelt i Troms.

Krigsscenarioene har blitt skarpere og mer reelle etter at krigen kom til Ukraina og Europa i 2022.

Denne gangen er det skarpe krigshandlinger de øver på.

Andre ganger er det den mentale biten med krig.

De øver på tap av liv og å måtte gravlegge medsoldater.

Jens Espeland er skytter i 2. bataljon. Han er en av soldatene som har deltatt på en feltbegravelse.

– Vi fikk tenkt og reflekterte rundt hva hverdagen faktisk er. Men du blir aldri skikkelig forberedt på noe sånt. Så det er vanskelig uansett, forteller han.

– Har blitt mer alvorlig å være soldat

Under en skarp krigsøvelse NRK fikk være med på, var en del av scenarioet at deler av troppen skulle bli satt ut av spill.

De øvde på å bli såret, og å bistå sårede medsoldater.

– De døde ikke, heldigvis. Men det trenger ikke være tilfelle i en reell krig.

Det sier Albert Vedeler, som er nestlagfører i 2. bataljon.

Han har også deltatt på øvelser hvor de skulle håndtere døde medsoldater.

– Krigen i Ukraina har satt perspektiver på ting. Det her er en reell situasjon som kan skje i Norge. Vår store fiende i øst kan potensielt rykke inn, ta liv og ødelegge ting vi er glad i med nasjonen Norge.

– Det er klart, det å være hærsoldat har blitt mer alvorlig, sier Vedeler.

Bruker erfaringer fra Afghanistan

Soldatene sier de har inntrykk av at vernepliktige har fått et annet perspektiv på krig.

De snakker mer om det.

Leser mer nyheter om det.

Er mer interessert i det.

Sjefsersjant i 2. bataljon, Stian Mo, sier det gjør at krigsøvinga må være så virkelighetsnære som mulig.

– Derfor er det viktig at vi ikke bare øver på å skyte, trene og å bruke stridsteknikken og våpnene våre. Vi må også pleie hodene våre. Og forberede oss på den dagen.

– Vi kan ikke tenke at det ikke skjer meg.

Mo har selv opplevd å miste en medsoldat i Faryab-provinsen i Afghanistan.

Ei bombe gikk av i et område troppen hans hadde vært i flere ganger tidligere.

De var ute på et rutineoppdrag da de kjøre på veibomba.

– Det var tungt. Men vi måtte akseptere det som hadde skjedd, sier Mo.

Sjefsersjanten sier han bruker disse personlige erfaringene når de øver på å måtte gravlegge medsoldater.

– I slike situasjoner må vi gjøre det beste ut av situasjonen. Vi må ta vare på hverandre. Og vi må fremdeles løse oppdraget vi er satt til å gjøre.

Brigadesjefen: – God forberedt på skarp strid

Nettopp det var et treningsfokus under stridsøvelsen på Setermoen for 2. bataljon.

Bataljonen er en del av Brigade Nord.

Brigadesjef Terje Bruøygård sier soldatene i løpet av førstegangstjenesten blir godt rustet fysisk og psykisk til å forsvare landet i en eventuell krigssituasjon.

– Norske soldater og avdelinger er godt forberedt på en skarp stridssituasjon. Vi er klare til å forsvare Norge om det skulle bli aktuelt.

Sjefen i 2. bataljon, Bjørn Andreassen, sier de alltid har trent virkelighetsnært.

Samtidig har en krigsvirkelighet kommet nærmere, og det gjør noe med hele Hæren.

– Det er klart det setter spor i oss, det som skjer i Ukraina. Det er en motivasjonsfaktor å se hvor mye det kreves å stå i fronten, sier han.

Fjernt, men forberedt

Det sier soldat Veder seg enig i.

Samtidig sier han at tanken om å miste medsoldater i strid fortsatt er fjernt.

Men øvelsene setter spor.

– Det har nok blitt mer vanlig å reflektere over hvordan det er å miste en makker. Jeg tror soldater nå er mer forberedt på det, ser Vedeler.