Nei til Pride-flagget på kommunens flaggstang: – Jeg skjønner ikke hvorfor de vil tukle med aksept

Skal Pride-flagget få lov til å vaie på kommunens flaggstang har vært en heftig debatt i Lund kommune i Rogaland den siste måneden.

I går kom det endelige svaret fra et nærmest enstemmig formannskap.

Nei, det skal det ikke.

Men helt uten regnbuer skal de likevel ikke være. Regnbueflagget skal kunne vaies på en separat flaggstang.

– Det blir som å invitere noen inn til middagsbordet, men så må de spise på terrassen likevel, Sier Ann Sissel Haukland (Ap).

Haukland sitter i formannskapet, og var den eneste som stemte for at regnbueflagget skal kunne heises på kommunens flaggstang.

– Fellesskapets rauset er ikke til stede her. For de sier at du ikke skal flagge på den offentlige flaggstangen. For meg blir dette ekskludering. De kommer ikke inn i fellesskapet, sier hun.

På spørsmål om hvordan hun tror det er å være homofil i Lund kommune:

– Jeg tenker det ligger en hemsko der, som gjør at de kanskje ikke føler de har de frihetene og mulighetene som alle andre i kommunene har til å leve sine liv.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de vil tukle med aksept.

Sarah Vetrhus er 21 år gammel og går på Lundheim folkehøgskole.

Hun er også trans, og mener at det å sette opp en egen stang for å flagge med regnbueflagget er et merkelig signal å sende fra kommunen.

– Jeg syns det er bra at de vil flagge, men hvis de hadde flagget på den kommunale stangen, så hadde det vist aksept fra kommunens side. Det at de vil flagge på en separat stang føles veldig tomt, sier hun og fortsetter:

– Jeg skjønner ikke hvorfor de vil tukle med aksept.

Vil være en inkluderende kommune

Et av argumentene mot å bruke kommunens flaggstang til å heise regnbueflagget, er at det sender et politisk signal som ikke alle vil stå inne for.

Gro Helleland, varaordfører i Lund (KrF), stemte mot forslaget av den grunnen.

– Man kan velge å se på flagget som et symbol på inkludering og likeverd, noe vi alle kan være med på, sier hun og fortsetter:

– Men så ligger det også den del politikk bak flagget, og når jeg går inn og ser på hva organisasjonen Fri står for, er det så mye som vi er på kollisjonskurs med.

Helleland mener likevel de kom fram til et godt alternativ til den kommunale flaggstangen.

– Vi tenker at det norske flagget skal vaie der og beskytte alle. Men det å ha en flaggstang for arrangementer i sentrum syns vi var et veldig godt alternativ, sier hun.

Hun understreker også at dette ikke skal bety at noen er ekskludert.

– Vi vil være en inkluderende kommune, og det håper jeg inderlig at vi er.

– Må ikke være enig i vår politikk

Fri er foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. De sier seg uenig i Helleland sin vurdering i at flagget representerer deres politikk.

– Det er ikke sånn at alle som deltar i et Pride arrangement må være enig i vår politikk. Pride er en international bevegelse, og regnbueflagget er et kjent symbol som FRI ikke har noen enerett på, sier Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri.

Han sier at det er mange som syns det er vanskelig å se regnbueflagget, fordi de ikke ser behovet.

Men Gjestvang peker mot Øst-Europa, og fiendtligheten man ser i flere av landene der mot LHBT-personer.

– Det er et tankegods vi ser både i kommunestyrer, og kommentarfelt også her i Norge, så vi må være på vakt, selv om det bare handler om et flagg på en flaggstang, sier han.