Kjøperkrig om hytter på Svalbard: Dette «skuret» gikk for tre millioner

Eiendomsmegler Sirianne Voie Brochmann har nettopp solgt en hytte like utenfor Longyearbyen for hele 1,7 millioner kroner over takst.

– Hytte er et knapphetsgode her oppe. Mange fastboende ønsker seg en hytte for å komme seg ut i helgene, sier hun.

– Men det er ikke så mange som har en plass å dra.

Hytter i øyriket er ikke bare eksklusivt i form av å være mangelvare. Det er nemlig kun nåværende eller tidligere fastboende som kan kjøpe hytter på Svalbard, forklarer Voie Brochmann.

– Men flytter du tilbake til fastlandet, kan du beholde hytta. Derfor blir det rift når de kommer for salg.

– Det var slett ingen lokkepris vi satte. 1,3 millioner er en reell pris for eiendommen, sier hun.

Men den lille hytta på 38 kvadratmeter gikk for hele tre millioner kroner.

– Det vi ikke hadde tenkt på, er at også folk her oppe på Svalbard vil ha kjørbar vei til hytta, forteller megleren.

Hytta har nemlig vei til døra. Den har også fibernett og strøm, noe som heller ikke er en selvfølge. Den er imidlertid uten innlagt vann, og kommer med et tørrklosett.

Det var Svalbardposten som omtalte saken først.

– Superfornøyd

Den heldige kjøperen av hytta er en bedrift som eies av blant andre Harald Skaare. Han mener hytta absolutt er verdt pengene.

– Ja, vi er bare superfornøyde. Det er ikke alle som får tak i en hytte her oppe. Det kan gå lang tid mellom hver gang det legges nye hytter ut til salgs.

Selv om hytta har et beskjedent og «skurlignende» ytre, er den gull verdt for kjøperen. Den ble plassert her omkring 1970.

– Ting ble bygd med de materialene man hadde for hånd, sier Skaare om utseendet på det kostbare lille bygget.

– Men det er tomta og beliggenheten som gjør prisen. En hytte i Hemsedal eller Hafjell er også dyrt. Det er ikke mange tomter her oppe.

Skaare bodde først på Svalbard som barn, og etter å ha bodd på fastlandet i lengre tid flyttet han tilbake for noen år siden.

En hytte kommer også godt med i livsstilen på Svalbard, forklarer han.

– Det handler om å komme seg litt vekk, litt avkobling fra hjemmelivet. Alle som bor her, er her for å være ute. Når man bor i byen har man lyst å komme seg ut på tur, sier han.

– Vanskelig for privatpersoner

Stein-Ove Johannessen (H) leder miljø- og næringsutvalget i Longyearbyens lokalstyre, og flyttet til Svalbard i år 2000. Siden da har den fastboende befolkningen doblet seg, men fritidsboliger har det ikke blitt så veldig mange flere av.

Johannessen skulle gjerne hatt sin egen hytte, men står i likhet med de fleste andre utenfor.

– Ja, det er blitt vanskelig, ikke finnes det tomter heller. Det er ganske regulert, og bare et visst antall hytter her, sier han.

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig annonsert nye tomter, men de vil ikke prioritere privatkunder i denne runden.

– Det er bra at det er firmaer som har hytter til leie, sier Johannessen.

– Samtidig er det slik at det er nesten umulig for privatpersoner å få seg en hytte med mindre man har veldig god økonomi.

Johannessen forteller at det i lokalsamfunnet er en viss misnøye med at de som forlater Svalbard kan fortsette å sitte på fritidsboligene så lenge de vil.

– Jeg vet at det er snakk om å se på regelverket der, om man kan fortsette å eie hytter lenge etter at man har flytta vekk.

– Det er jo her som ellers i Norge, folk liker å dra på tur.

– Longyearbyen er et lite tettsted, og vi bor tett. Når det blir helg er det godt å kunne koble av og få litt frihet.

– Vi bor rett oppå alt. Jobb og kolleger og alt annet er bare et steinkast unna. Med en hytte får man også en frihet.

De fleste hyttefeltene ligger i områdene rundt Longyearbyen. Deter også en del hytter som ligger lenger unna, slik at man er avhengig av snøskuter eller båt for å komme seg dit.

Man kan heldigvis leie seg hytteopphold hos de mange lag og foreninger som eier hytter i øyriket.

– Det er den store fordelen for oss som ikke kommer oss inn på hyttemarkedet. Longyearbyen Jeger- og fiskerforeningen har flest hytter, og de har trekning om helgeleie hver uke, forklarer Johannessen.