Seniorforsker Cathrine Lund Myhre er bekymret over utviklingen.
– Min bekymring øker når vi ikke ser at det blir satt i verk tiltak som er effektive nok. Vi ser fortsatt ingen utflating på noe som helst, sier Myhre.
Hun etterlyser resultater av klimapolitikken. Også globalt. Noe hun så langt ikke ser.
Fra stasjonen i Birkenes er CO₂-økningen i 2018 over det globale gjennomsnittet, ifølge NILU.
Cathrine Lund Myhre ser ikke at økningen i klimagasser flater ut.
Foto: Ingar Nass- Årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i lufta lå på 409,3 ppm (parts per million) på Zeppelinobservatoriet på Svalbard.
- På Birkenesobservatoriet i Aust-Agder var de på 415,3 ppm.
Dette betyr en økning på henholdsvis 1,3 ppm og 4,5 ppm fra 2017.
Verdens meteorologiorganisasjon fortalte mandag at CO₂ øker globalt med 2,3 ppm i samme periode.
De oransje stolpene viser de årlige gjennomsnittskonsentrasjonene av CO₂ målt på Zeppelinobservatoriet i perioden 1989–2018. De grønne stolpene viser årlige gjennomsnittsverdier fra Birkenesobservatoriet. De siste globale 2018-middelverdiene publisert 25. november 2019 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) vises i svart.
Illustrasjon: NILUKlimagasser øker jevnt og trutt
– Dette skyldes blant annet luft som transporteres opp fra sørlige deler av Europa og Storbritannia, sier Myhre.
Siden 1989 er utviklingen markant.
På Svalbard var stigningen derimot uventet lav for en del gasser.
Det fikk forskerne først til å klø seg i hodet, før de fant ut at det skyldes variasjoner i været.
Totalt følger målingene på de to stasjonene omtrent den globale utviklingen, som viser en fortsatt jevn økning i klimagasser.
Forskerne har observert en økning i klimagasser. Blant annet her på Zeppelinobservatoriet ved Ny-Ålesund på Svalbard.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixEtterlyser tiltak
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) ved Klima- og miljødepartementet påpeker at målingene ikke bare skyldes utslipp fra Norge, men globalt.
– Men vi trenger også mer effektive tiltak i Norge fordi utslippene ikke går ned raskt nok, sier han.
Sveinung Rotevatn mener regjeringen har mer å gå på med tanke på klimatiltak.
Foto: John-André Samuelsen / NRKPå spørsmål til Sveinung Rotevatn om hvor bekymret regjeringen er for det målingene fra de to stasjonene viser, svarer han slik:
– Vi er dypt bekymret for at den globale utviklingen fortsatt går i feil retning. Utslippene går opp. Nå går utslippene heldigvis ned i Norge, og har gjort det i tre år på rad. I tillegg til å gjøre vår jobb på hjemmebane, er regjeringen opptatt av å hjelpe andre med å kutte utslipp.
NILU er også bekymret for at det blir mer av klimagassen metan i lufta.
Stasjonen Zeppelinobservatoriet ligger på Zeppelinfjellet 474 meter over havet.
Foto: Rune N. Andreassen / NRK– Håper metanutslippene ikke kommer ut av kontroll
Konsentrasjonene av metan måles i ppb, andeler per milliard. Også disse verdiene nådde nye høyder på Birkenes i 2018. Middelverdiene var på 1 953 ppb, en økning på 7,9 ppb fra året før.
– For CO₂ vet vi at økningen skyldes fossil brensel. For metan vet vi ikke om økningen skyldes menneskeskapte utslipp, eller om det er en «klima-feedback», sier seniorforskeren, Cathrine Lund Myhre.
Hun utdyper:
– Det kan kanskje være på grunn av smelting av permafrost eller endring i våtmarker, i Arktis eller på lavere breddegrader.
Dersom økningen skyldes klima-feedback, er den vanskelig å bremse.
– Da er det temperaturreduksjon og bremsing av klimaendringene som kan stoppe det. Det er noe vi ser på med stor bekymring, og håper ikke kommer ut av kontroll.
Også globalt settes det nye rekorder for metan, med konsentrasjoner opp i 1 869 ppb. På observatoriet på Svalbard var metankonsentrasjonene stabile.
LES OGSÅ:
