Tre år etter at dattera døde har ingen tatt ansvar

– Det er ufattelig å tenke på at ingen har tatt ansvar for det som skjedde. Det lå jo så mye informasjon på bordet. Hvorfor er det ingen som i ettertid har sagt: «vi beklager så mye, vi feilvurderte». Men det er ingen som vil røre det, sier Rune Røkenes.

Han og Pia Sivertsen fikk livet snudd på hodet, da et snøskred fra fjellet Sukkertoppen dundret inn i bebyggelsen i Longyearbyen 19. desember 2015. Døtrene Pernille og Nikoline Røkenes var to av dem som ble begravd i de store snømassene.

– Jeg tenkte: Dette skjer ikke, dette skjer ikke. Det går ikke an at vi står her og leter etter ungene våre som ligger under snøen, forteller Pia Sivertsen.

To timer senere ble jentene funnet, sterkt nedkjølte. Pernille overlevde. Det gjorde ikke Nikoline. Også mannen i nabohuset, 42 år gamle Atle Husby, mistet livet.

Noen små under i snøen

Sjansene for å overleve et snøskred minker betraktelig etter 15 minutter. En halvtime etter at skredet på Svalbard lå Eli Anne Ersdal fortsatt begravd.

Visste om risikoen

I forkant av skredet hadde flere rapporter slått fast at husene i bydelen Lia i Longyearbyen lå i et potensielt skredfarlig område.

Men den informasjonen fikk aldri familien til Pia Sivertsen og Rune Røkenes da de flyttet til Svalbard i 2013.

Ifølge lokalstyreleder Arild Olsen ble ikke informasjonen formidlet videre, fordi man mente at det ikke var akutt fare for at husene skulle bli rammet av skred.

– Ulykka preger oss hver eneste dag. Hele tiden kjenner vi på at det er noen som mangler. Det er viktig at noen tar ansvar, for det skylder vi Nikoline, sier Pia Sivertsen og Kim Rune Røkenes.

– Oppleves som en hån

Høsten 2017 ble ulykka strafferettslig henlagt. Spesialenheten for politisaker konkluderte med at verken Longyearbyen lokalstyre, som eier boligene, grunneieren Store Norske eller Sysselmannen på Svalbard, gjorde noe straffbart da de ikke opplyste om skredfaren.

– Jeg opplevde henleggelsen som en hån, sier Rune Røkenes i dag.

Lokalstyret holder imidlertid fast på konklusjonen, og viser til at ulykken skjedde under ekstreme værforhold. Likevel vurderer lokalstyret å gi familien Røkenes en økonomisk kompensasjon for tapet av datteren.

– Men det kan ikke betraktes som en innrømmelse av skyld og ansvar, det har vi vært tydelige på hele tiden. En kompensasjon handler kun om medmenneskelighet, siden familien tok et av de største tapene i den tragiske hendelsen, sier lokalstyreleder Arild Olsen.

Krever erstatning

Å bli værende på Svalbard ble for tøft for familien Røkenes, ikke minst da nok et skred traff bebyggelsen i februar 2017.

– Etter det andre skredet følte vi et enormt sinne. Var det mulig? Hadde man ikke lært noe?

I fjor sommer flyttet de derfor til Verdal, Pias hjemsted i Trøndelag. Pernille har fått en lillebror, som heter Noel. Kim Rune jobber i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, mens Pia – etter snart tre års fravær fra arbeidslivet – har fått jobb hos politiet på Steinkjer.

Samtidig holder de minnet om Nikoline levende, hver eneste dag.

– Pernille kan plutselig begynne å snakke om den gangen Nikoline fikk spagetti ut nesa, og da ler vi litt av det, forteller Pia Sivertsen.

Ved nyttår fremsatte familien gjennom sin advokat et krav om 4,4 millioner i erstatning, for tort og svie, og for inntektstap. Tidligere i høst ble det avholdt forliksmøte, men foreløpig uten resultat.

Langt viktigere enn pengene, er imidlertid plasseringen av ansvar, en erkjennelse av skyld. Neste skritt kan derfor bli et sivilt søksmål mot myndighetene.

– Om rettssak er siste utvei, så gjør vi det. Så lenge vi greier å ta vare på kjernefamilien, så skal vi kjempe så langt det er mulig å kjempe. Det er slik vi føler det. Vi skal gjøre alt vi kan for Nikoline.