Ingen straffes etter Svalbard-skred der to personer omkom

Enheten har etterforsket mulige straffbare forhold etter skredulykka i Longyearbyen i desember 2015, der to mennesker omkom.

I den 30 sider lange påtalemessige avgjørelsen heter det at saken henlegges som «intet straffbart forhold anses bevist».

Store snømengder traff boliger

Lørdag 19. desember 2015 ca. kl. 10.23 løsnet et snøskred med størrelse ca. 20.000 m³ fra fjellsiden under Sukkertoppen ned mot området Lia i Longyearbyen. Skredet var om lag 200 meter bredt og traff fler hus i tett bebyggelse.

Det oppholdt seg 25 personer i husene. Et barn på to år og en 42 år gammel mann døde som følge av skadene de fikk under skredet.

Les også: Da skredet tok jentene

Ekstremvarsel

Forut for skredet – på formiddagen 17. desember 2015 – hadde Sysselmannen på Svalbard mottatt et ekstremværvarsel fra Meteorologisk institutt.

Etter skredet ble det umiddelbart satt i gang en større redningsaksjon med innsatsledelse av Sysselmannen på Svalbard. Redningsaksjonen fikk ressurser fra ulike lokale instanser.

Etterforskning ble satt i gang, men statsadvokaten i Tromsø henla saken. Advokat Christian Lundin påklaget på vegne av pårørende av de to avdøde statsadvokatens henleggelse.

Saken ble oversendt Riksadvokaten som ga beskjed om at omstendighetene som gjaldt snøskredet i Longyearbyen 19. desember 2015 skulle etterforskes. Foreldrene til den to år gamle jenta som omkom i skredet uttrykte en lettelse over at saken ble videre etterforsket.

– Vi er lettet og glad for at saken nå blir etterforsket. Det er dette vi har kjempet for, sa Kim Rune Røkenes til NRK.

Forelå brudd på straffeloven

Advokat Lundin mener det forelå brudd på straffeloven blant annet på bakgrunn i at Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 2015 informerte Longyearbyens lokalstyre at tidligere skredrapporter ikke var gode nok.

Han mener at Store Norske og lokalstyret fra 1990-tallet har vært orientert om risiko for at snøskred kunne nå husene i Lia, og at værforholdene som var meldt for Longyearbyen 19. desember 2015 burde utløst evakuering av beboerne.

Lundin mener at det er klart klanderverdig at grunneier og boligeier, til tross for faren, unnlot å besørge sikring.

– Liv ville ha blitt spart, mener advokaten.

Sysselmannens ansvar

Spesialenheten har vurdert mulig straffansvar hos Sysselmannen.

– Sysselmannen har i rollen som politi, myndighet til å beordre evakuering med hjemmel i politiloven. I ettertid vurdert ser man at evakuering i rett tid kunne ha forebygget dødsfallene og skadene på mennesker som følge av skredet.

Spesialenheten har vurdert mulig straffansvar for at det ikke ble iverksatt evakuering før raset 15. desember 2015.

– Før det kunne bli vurdert evakuering, så må det forventes at det forelå kjente konkrete holdepunkter om skredfare. Etterforskingen viser at både innbyggere med lang fartstid på Svalbard og faginstanser var overrasket over omfang og konsekvenser av skredet den 19. desember 2015, mener Spesialenheten.

Ikke straffansvar

Spesialenheten mener at etterforskingen ikke gir grunnlag for å konkludere med straffansvar hos ansatte ved Sysselmannsembetet for unnlatelse av evakuering etter straffeloven.

Lokalstyret er også etterforsket, men frikjennes.

– Unnlatelsen av å opplyse beboere i husene i Lia om de tidligere skred farevurderingene, er ikke av en slik art at det alene kan gi grunnlag for straff, mener Spesialenheten.

Det er heller ikke grunnlag for å si at Store Norske som tidligere grunneier, har noe strafferettslig ansvar.