Onsdag ble det kjent at en belgisk mann i 70-årene døde av korona etter å ha blitt syk på et av Hurtigrutens cruiseskip MS «Fridtjof Nansen» fra 7. til 17. mars.
Nå viser det seg at flere passasjerer har testet positivt på covid-19 etter å ha vært med på seilinger med MS Fridtjof Nansen i både februar og mars.
– Vi har fått informasjon om totalt fire følger av gjester som har hatt mistanke om eller har testet positivt for covid-19 etter å ha vært på seilinger med MS Fridtjof Nansen i februar og mars, skriver pressevakt i Hurtigruten, Tarjei Kramviken, i en e-post til NRK.
Han sier at han ikke kjenner det totale antallet personer i reisefølgene som er involvert. Alle de smittede skal ha gått i land i Storbritannia.
Hurtigruten bekrefter til NRK at de ikke informerte de andre gjestene om at de hadde vært utsatt for potensiell smitte.
– Hvorfor har ikke Hurtigruten vært åpen på at det har vært koronasmittede passasjerer om bord når dere ble klar over det?
– Vi fikk informasjon om hver av disse sakene etter at gjestene hadde forlatt skipet og tilfellene ble håndtert individuelt da. Dette var gjester fra forskjellige seilinger, som hadde vært på reise fra og til cruiset. Det var ikke sammenheng mellom dem og ikke mistanke eller informasjon om annen smitte. Nå, med kunnskapen vi har, ville nok vurderingen om bredere informasjon vært en annen.
Også i løpet av disse seilingene har flere i besetningen over uker hatt symptomer på sykdom ifølge Hurtigruten.
Gaby og Albert Facq fikk bekreftet koronasmitte etter tur med Hurtigrutens MS Fridtjof Nansen. Etter tre ukers intensivbehandling på sykehus i Belgia døde Albert.
Foto: PRIVAT– Burde mistenkt korona
Det var den 7. mars at Albert Facq og kona Gaby om bord på Hurtigrutens MS Fridtjof Nansen i London på et cruise rundt De britiske øyer.
Mot slutten av oppholdet på Hurtigruten ble Albert akutt syk. Den siste natta fikk han feber og kastet opp, og skipslegen og en sykepleier ble tilkalt for å undersøke han. Det viser også dokumentasjon NRK har sett.
Det var det norske nettstedet News in English som omtalte deres erfaringer først.
– Til tross for at dette var midt i utbruddet av koronapandemien og at faren min hadde tydelige koronasymptomer, nevnte ikke legen en gang at det kunne være korona og han ble heller ikke testet for viruset, sier Joeri Facq til NRK.
Ifølge sønnen konstaterte legen bare farens symptomer.
Kort tid etter at Albert og Gaby kom tilbake til hjemlandet, Belgia, fikk de påvist koronasmitte.
Lagt inn på intensivavdeling
– Foreldrene mine tok både taxi og tog da de reiste fra Storbritannia og tilbake til Belgia, så vi aner ikke hvor mange de potensielt kan ha smittet.
Det skal ikke ha vært den samme skipslegen om bord under disse seilingene som under seilasen med MS Roald Amundsen i juli i år.
NRK har i dag forsøkt å få en kommentar fra skipslegen som var med på den aktuelle seilasen, men har så langt ikke fått svar.
Tre dager etter hjemkomsten ble det begge innlagt på sykehuset. Gaby ble friskmeldt og utskrevet fra sykehuset etter 12 dager.
Albert døde 15. april etter å ha vært innlagt på intensivavdelingen i flere uker.
Sønnen, Joeri Facq, reagerer kraftig på hvordan Hurtigruten håndterte hendelsen, og mener legen burde mistenkt korona basert på symptomene.
– Mot slutten av cruiset ble det iverksatt flere tiltak. Bufféen i restauranten ble for eksempel tatt bort og stoler i møterommet ble flyttet lengre fra hverandre. Så det er merkelig at faren min, som hadde symptomer, ikke ble testet for viruset.
Gaby og Albert sammen med sønnen Joeri Facq.
Foto: PRIVAT– Skuffende at de ikke tar ansvar
Joeri Facq hevder at han gjentatte ganger har kontaktet Hurtigruten og uttrykt misnøye over hvordan farens sykdomstilfelle ble håndtert om bord på skipet.
Han er også skuffet over selskapets oppfølging i etterkant av farens bortgang.
– Jeg får ikke faren min tilbake. Men familien min og jeg er sint og frustrert over at Hurtigruten ikke erkjenner at de begikk en stor feil ved å ikke teste faren min, sier Facq.
– Det er skuffende at et så stort selskap ikke tar ansvar.
NRK har bedt Hurtigruten kommentere beskrivelsen til Joeri Facq.
Pressekontakt Tarjei Kramviken skriver til NRK at kundebehandlere hos Hurtigruten først fikk informasjon om denne saken fra en gjest i en e-post 18. juli, og sendte denne videre internt i Hurtigruten.
– Informasjonen kom tre måneder etter seilingen, og var del av en lengre dialog om refusjon etter reisen. Vi kan ikke helt utelukke at det kan ha blitt gitt informasjon tidligere.
Han sier Hurtigruten har kondolert på det dypeste til Albert Facqs familie.
– Vi forstår at dette har vært fryktelig vanskelig for familien. Vi er kjent med at denne gjesten fikk behandling av lege om bord under den siste dagen av cruiset. Vedkommende ble diagnostisert med en annen lidelse enn covid-19. Vi kan ikke bedømme medisinske vurderinger gjort av legen i midten av mars, men det er ingenting som tyder på at han mistenkte covid-19.
Kramviken i Hurtigruten sier alle som har fått påvist covid-19 har blitt testet og fulgt opp av egen lege eller andre helsemyndigheter.
– Vi er ikke kjent med hvilken oppfølging som har blitt gjort gjennom dem, og har heller ikke blitt kontaktet av myndighetene om dette i forbindelse med eventuell smittesporing.
Syke også i besetningen
Kramviken skriver til NRK at de fleste i mannskapet om bord på MS Fridtjof Nansen kom om bord i desember 2019 og var på skipet da pandemien brøt ut.
– Det var flere i mannskapet som hadde symptomer på sykdom over en periode på noen uker. Etter at cruisene var avsluttet og skipene ble lagt i opplag, var alle om bord i karantene. Hele mannskapet på skipet ble testet i august, og alle tester var da negative.
Kramviken i Hurtigruten forklarer i e-posten til NRK at smittesituasjonen var en annen da ledelsen ble kjent med at til sammen fire reisefølger har vært utsatt for smitte.
– Dette var i de kaotiske og svært uoversiktlige ukene av pandemiutbruddet i Europa, der kunnskapen, rutinene og situasjonen endret seg fra dag til dag.
Etter at Norge stengte ned 12. mars ble resten av seilingene kansellert.
– Siden da har man fått et helt annet kunnskapsgrunnlag, skriver Kramviken.
