Leder av Dyrebeskyttelsen i Tromsø, Therese Rye, er redd for at den nye loven ikke får noen effekt.
- Det er mange fine ting som kan stå i en lov, uten at det nødvendigvis har så mye å si for dyrene. Det står i den gamle dyrevernloven at alle mennesker har plikt til å hjelpe dyr i nød, men det er jo ikke en lov det offentlige dyrevernet har overholt, sier hun.
Leder i mattilsynet i Tromsø, Arne Mjøs, kan ikke si om dyrebeskyttelsens skepsis er berettiget.
- Vi får se og la loven virke før vi konkluderer om den gir bedre beskyttelse, sier Mjøs.
Ressurser og holdninger
Rye i Dyrebeskyttelsen håper den nye loven kan føre til endringer i folks syn på dyr og deres behov.
- Vi må jo se at det skjer en endring i praksis i de holdningene som både privatpersoner til dyr, og hvordan det offentlige dyrevernet tar var på dyr. Om det er nok tilsyn til produksjonsdyr, og hva som skjer når folk kommer med bekymringsmeldinger. Settes det av ressurser til å gjøre noe med det. Hvis det ikke skjer, så hjelper det ingenting at det står masse fine ting på et papir, sier hun.
I Mattilsynet er man veldig positive til lovendringen. Men om det følger med en økt ressursbruk fra deres side på håndteringen av den nye loven, er Mjøs usikker på.
- Pengemessig har ikke vi forståelsen av at vi skal få noe mer på dyrevernområdet. Men Mattilsynet har jo i seg selv store ressurser, og ressurser kan omdisponeres om nødvendig, sier Mjøs til NRK.
