Så langt i år har 148 personer blitt smittet av harepest på landsbasis – 26 av disse i Finnmark. Bare i Sør-Trøndelag er det registrert flere tilfeller, med 42.
– Mange ble smittet i Midt-Norge i vår, mens det har flyttet seg nord til Finnmark på etterhøsten, sier Berit Tafjord Heier ved Folkehelseinstituttet til NRK.
Siden Folkehelseinstituttet begynte å føre statistikk på sykdommen i 1978 har de ikke vært i nærheten av å registrere så mange tilfeller som i 2011.
- LES OGSÅ:
– Svært uvanlig
Tafjord Heier forteller at det er svært uvanlig med så mange tilfeller av harepest i Norges nordligste fylke.
– Sykdommen har nesten ikke vært registrert i Finnmark de siste årene.
Smittetilfellene er spredt mer eller mindre over hele fylket, men Alta og Porsanger skiller seg ut, med henholdsvis åtte og sju tilfeller.
Harepest kan – som navnet tilsier – smitte fra hare, men også smågnagere. Døde dyr som har båret på smitten kan overføre denne til mennesker.
Og nettopp smågnagere er hovedårsaken til de mange utbruddene i år.
– Spesielt lemen har det vært mye av, og det har helt klart en sammenheng med antall smittetilfeller, sier Tafjord Heier.
- LES OGSÅ:
Drikkevann
Den vanligste smittekilden til harepest er gjennom drikke vann fra bekker.
Derfor har både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet i hele år gått ut med sterke anbefalinger om å koke vann når de er ute i skog og mark.
– Vi har helt siden starten av året gått ut med råd om å ikke drikke vann fra naturen uten å koke det, fordi vi visste det kom til å bli mye smågnagere, sier Tafjord Heier.
I og med at vinteren ikke har slått til for fullt gjelder disse anbefalingene fortsatt, og Robin Martinsen i Mattilsynet Troms og Finnmark forteller at folk med private drikkevannskilder også må være påpasselige.
– Det går rett og slett på å sjekke brønnen sin og forsikre seg om at gnagere ikke kan komme inn.
- LES OGSÅ:
Influensaliknende
Symptomene på harepest er ofte vanskelig å kjenne igjen. Berit Tafjord Heier kan derfor ikke utelukke at det har vært enda flere tilfeller i år enn det allerede er avdekket.
– Det kan ofte være influensaliknende symptomer, og derfor kan man gå lenge med sykdommen i kroppen uten å vite at det er harepest.
– Symptomene varierer også ut fra hvordan man blir smittet, om det er gjennom drikkevann, at man puster inn bakterien, eller om man er i direkte kontakt med et dødt dyr, utdyper Tafjord Heier.
Hun understreker at sykdommen ikke er dødelig, og kan ikke smitte mellom mennesker. Det også er ytterst sjelden den medfører varige mén.
– Den kan behandles med antibiotika, men jo lenger man går med sykdommen i kroppen før man får behandlet den, jo lengre tid tar det å hente seg inn. Derfor er det viktig at både helsepersonell og folk flest er oppmerksom på at det er større risiko for smitte i år enn normalt.