Hetebølge i Barentshavet: Fire–fem grader varmere enn normalt

– Nå er det rundt fire til fem grader varmere enn det pleier, sier Marta Trodahl, forsker ved Meteorologisk institutt.

Hun har hentet data og satt sammen kartet du ser øverst i saken, med ildrøde markeringer i havet utenfor Nord-Norge og videre nordover i Barentshavet.

Men hva som egentlig skjer, vet forskerne altfor lite om, mener de selv. Det er en del studier på hetebølger i tropiske strøk, men langt færre om dem som inntreffer i nord. Nyere studier viser likevel at varmeperiodene blir flere og kraftigere.

– Ting tyder på at Barentshavet og den nordlige delen av Norskehavet kan være en hotspot for disse marine hetebølgene, sier Trodahl.

Rammer fisken

Mye av livet i havet er tilpasset et smalt temperaturområde – det vil si ganske kjølig vann i nordområdene. Et plutselig blaff av varme kan særlig ramme de artene som ikke raskt kan trekke nordover eller ned på dypere vann.

Forsker Anne Britt Sandø jobber ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret. Hun kan ikke si noe konkret om følgene av den pågående hetebølgen.

Men generelt er det kjent at perioder med varmere vann kan påvirke flere nivåer i økosystemet.

– Vi har vært litt opptatt av effekter på tare. Den kan bli stresset og utsatt for massedød dersom du har en kraftig hetebølge. Disse tareskogene er igjen viktige oppvekstområder for fisk, sier Sandø.

Sørlandskysten var rammet av dette fenomenet i 2018.

Også oppdrettsanlegg kan være utsatt. Laksen blir stresset og trenger mer oksygen når temperaturen øker.

– All fisk som er fanget i merder, vil være ute av stand til å rømme vekk fra hetebølgene. Det vil sannsynligvis være den type arter som er mest utsatt for skadelige konsekvenser.

Ifølge Sandø er det i ferd med å bli satt i gang mer forskning om hvordan fisk og øvrig liv i havet blir påvirket av hetebølger.

Vil varsle

Virkningen avhenger av om det er varmt overflatevann, slik satellittene måler, eller om det stikker dypere.

Havforskerne håper å bidra til varsling av hetebølgene, slik at for eksempel oppdrettsnæringen kan være forberedt.

– Vi har ikke oppe noe varslingssystem i dag, men det er noe vi ønsker å få midler til, sier Trodahl.

– For å kunne varsle en marin hetebølge er det ganske essensielt å vite hvilken mekanisme som forårsaker den: Om dette er unormalt varmt vann som transporteres med havstrømmene, eller om det er noe som kommer fra atmosfæren, sier Sandø.

– Det er ting som tyder på at akkurat den hetebølgen vi har hatt de siste ukene, kommer fra atmosfæren, i og med at det har vært spesielt varmt i luften. I noen år ser man også det at hetebølgen kan gå helt til bunns i Barentshavet, for eksempel.

Havforskerne er også interessert i å se nærmere på sammenheng mellom havtemperaturen og oppblomstringen av Vibrio-bakterier. Flere arter kan gi sykdom hos mennesker, blant annet alvorlige infeksjoner i sår.

Klima som bakteppe

Varmebølgene vil trolig komme oftere, være mer intense og vare lenger i årene fremover, forventer klimaekspertene.

– Bakteppet bak disse ekstreme hendelsene er jo den globale oppvarmingen vi ser på langtidsskala. Den gradvise oppvarmingen, både i havet og i lufta, gir en basis for ekstreme hendelser som er mer kortvarig. Men de kan òg være ganske ødeleggende, sier Trodahl.