Helsepersonell fikk ønsket oppfylt: – Det er en stor seier for oss

– Jeg er svært takknemlig for vedtaket Stortinget har gjort. Dette gjelder jo situasjoner der helsepersonell ønsker å avklare om den helsehjelpen som var gitt var riktig for pasienten, sier Haakon Lindekleiv.

Han er medisinsk fagsjef ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Tirsdag gikk flertallet i Stortinget inn for å endre helsepersonellovens §29c. Det var UNN som i 2018 sendte en forespørsel til Helse- og omsorgsdepartement om ei endring i denne paragrafen.

– Dette er viktig for egen læring og kvalitetssikring. Dette vil gjøre at helsepersonell lærer bedre og vil gi bedre pasientbehandling, sier Lindekleiv.

Endringa går i korte trekk ut på at helsepersonell slipper å sende anmodning til en leder for innsyn i journalen til en av sine tidligere pasienter. Nå må de søke om tilgang til spesifikk informasjon i en journal som lederen må finne fram før de kan få tilgang. Dette oppleves av mange som ressurskrevende i en hektisk arbeidshverdag.

– Stor seier

Dette har vært tema i flere av episodene av 113 som forteller om hvordan dette er en utfordring for hele Helse-Norge. Det hindrer blant annet ambulansearbeidere fra å lære av sitt eget arbeid.

Ambulansearbeider Charles Aune-Lundberg var den som tok opp spørsmålet internt i avdelinga på UNN. Han er veldig fornøgd med resultatet.

– Det er en stor seier for oss i ambulansetjenesten. Jobben til vår som ambulansearbeider er å redde liv, derfor er dette viktig for pasientsikkerheten.

Lovendringen kan blant annet gjøre slik at de som jobber i akuttjenesten kan gå inn i ettertid og se om det ble gjort riktige vurderinger.

– Vi er helt avhengig av å kjenne igjen problemstillinger siden vi må ta raske avgjørelser og treffe riktig. Da kan vi se om det er noe vi kunne gjort annerledes, sier Lundberg.

Forslaget var oppe i Stortinget til førstegangsbehandling tirsdag. Regjeringspartiene, Ap og Frp sørga for et flertall for endringa.

Astrid Weber er erfaringskonsulent ved UNN. Hun deler ikke Lindekleivs optimisme for endringa.

– Med ny lovtekst vil helsepersonell kunne logge seg inn, lete etter det de mener er relevant for læring. Og i det vil de komme til å lese taushetsbelagte og konfidensielle opplysninger som ikke er relevante for dem. Det er kritikkverdig, sier hun.

Motsette seg tilsyn

Sammen med tidligere erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssjukehus, Målfrid J. Frahm Jensen, skrev de i et brev til samtlige stortingspolitikere i forkant av førstegangsbehandlinga. Brevet var signert av 14 brukerorganisasjoner, ett kompetansesenter og de to erfaringskonsulentene.

De ba politikerne om å ikke støtte forslaget til regjeringa. Sekundært ba de om at forslaget utsettes og sendes ut på ei bredere høring. De ble ikke hørt i første omgang.

– Vedtaket er fullstendig på kollisjonskurs av det som er gitt av anbefalinger fra brukerorganisasjonene, og også i forhold til innsigelsene Datatilsynet hadde om at dette måtte utredes nærmere i forhold til personvernet, sier Weber.

Det største ankepunktet mener hun er at pasienten ikke får motsatt seg innsyn i journalen.

– En logg vil være synlig i etterkant, så det er ikke noe en pasient eller tidligere pasient kan gjøre noe med dersom man ikke kan motsette seg det på forhånd. Journalsystemet er ikke rigga for dette sånn som de er i dag, sier Weber.

Deler bekymring

Ambulansearbeider Charles Aune-Lundberg forstår Weber sin bekymring.

– Jeg respekter og forstår motstanderne, men jeg håper at de også forstår at vi i akuttjenesten har dette behovet. Så er jeg enig at en plass må grensa gå, sier Lundberg.

Fagsjefen Haakon Lindekleiv viser til at det ligger informasjon om journalrutinene på hjemmesida deres, og også hvordan pasientene kan sperre seg for innsyn.

– Vi må ta på alvor den bekymringa om at dette vil medføre at noen snoker i journalen. Men vi har også gode systemer for å følge opp og avdekke om helsepersonell snoker i journalen. Det er fortsatt ulovlig å snoke, sier Haakon Lindekleiv.

Saken skal opp til en andregangsbehandling i Stortinget.