– Det er så krenkende når folk går inn og leser i journalen om undersøkelser du har gjort og samtaler du har hatt uten at du ønsker det, og uten at det er begrunna i helsehjelp, sier hun.
Tidligere erfaringskonsulent ved Stavanger universitetssjukehus, Målfrid J. Frahm Jensen, har i 17 år kjempa mot snoking i pasientjournaler.
Hun har sjøl opplevd at helsepersonell har snoka i hennes journal. Jensen har også hjulpet flere pasienter å klage på det som kan oppfattes som snoking i journalene deres.
Det hun reagerer på er helse- og omsorgsdepartementets forslag om å endre helsepersonellovens §29c. Forslaget har vært ute på høring, og er satt opp til behandling i Stortinget 17. november.
Tanken er at helsepersonell skal kunne få tilgang til sine tidligere pasienters journal uten å få tillatelse fra en leder først.
Betrodde opplysninger
I dag må helsepersonell søke en leder om tillatelse til innsyn. Jensen mener endringa vil gjøre det lettere for helsepersonell å snoke i en pasients journal.
I teorien vil for eksempel helsepersonell som leter etter relevant informasjon i en tidligere pasients journal også kunne komme over opplysninger som pasienten har gitt i fortrolighet til sin psykolog, lege eller annen behandler.
– Denne loven gjelder ikke bare for ambulansearbeidere eller folk som jobber på akutten eller innen somatikk. Den gjelder for alt helsepersonell, også i psykiatrien, sier Jensen.
Frykter svekka tillit
Astrid Weber er erfaringskonsulent ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun deler også Jensens bekymring.
– Det handler om å beskytte sensitive opplysninger, og respekten for pasientens integritet, sier Weber.
Mange av hennes kolleger ved sykehuset er positive til forslaget. Både ambulansearbeidere og fagsjefen ved UNN ønsker ei slik endring velkommen.
De mener det er viktig å kunne få enklere tilgang for å få bedre lærdom og kunnskap. Slik at de i framtida kan gi enda bedre behandling.
Weber synes ikke det er god nok argumentasjon. Hun viser til at det allerede er åpning for å få innsyn i journalene.
Erfaringskonsulent Astrid Weber støtter ikke sine egne kolleger på Universitetssykehuset Nord-Norge, som ønsker endringen velkommen.
Foto: Fabian Ubeda / NRK– Dette er altfor dårlig utreda, noe datatilsynet også påpeker. Jeg tenker det er en blankofullmakt som går utover personvernet. Da er det helt avgjørende hvilken dømmekraft helsepersonell har, sier Weber.
Stå i veien for behandling
Både Weber og Jensen mener paragrafen bør forbli slik den er nå.
– Jeg mener at fortroligheta og tilliten til helsepersonell og helsetjenesten er utrolig viktig, og jeg ønsker den ikke svekka, sier Jensen.
Om paragrafen endres, frykter Weber at det vil påvirke hva pasientene tør å fortelle behandleren sin.
– Med forslag til endring i denne bestemmelsen ser det ut som lovgiver glemmer at pasienter eier sine egne helseopplysninger. Det er potensial for å stå i veien for god behandling, sier hun.
Har gjort presiseringer
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier i en e-post til NRK at hensikten med endringsforslaget er at de ønsker å gjøre det enklere for helsepersonell å lære av helsehjelpa de har gitt.
– Det er viktig for pasientsikkerheta at helsepersonell stadig lærer, og kvalitetssikrer sine vurderinger, sier hun.
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke mener endringen er godt begrunnet og utredet, og at det er til det beste for pasientsikkerheten.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKMange helseansatte opplever det som tungvint i en hektisk arbeidshverdag å måtte søke sin leder om tilgang.
Bjerke understreker at helsepersonell bare vil få innsyn i opplysninger som er knytta til undersøkelser og behandling de sjøl har tatt del i.
Forslaget deres har fått noen presiseringer. Blant anna har kravene til logg blitt skjerpa, og det er presisert at kun helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få tilgang.
Pasienter og tidligere pasienter skal også få muligheta til å reservere seg mot innsyn i journalen sin.
Dette endrer ikke meninga til erfaringskonsulenten ved UNN.
– Det er svært uklart for meg hvordan man kan motsette seg dette hvis man ikke får spørsmål i forkant. Da må man innhente samtykke eller gi anledning til å motsette seg det, også hos tidligere pasienter, sier Astrid Weber.
Målfrid J. Frahm Jensen syns heller ikke det er bra nok.
– Så lenge departementet fjerner anmodninga, altså at de må be om de opplysningene de trenger, vil de nemlig også få tilgang til taushetsbelagte opplysninger de ikke skulle hatt, sier hun.
