Natt til mandag 3. september begynte det å brenne i et hus i Lakselv i Finnmark. Det var hjemmet til Lene Hanssen Gregersen og hennes mann, samt deres tre barn.
Heldigvis oppdaget sønnen Jakob (16) brannen tidlig og ga beskjed til resten av familien.
De kom seg fort ut.
– Jeg er ekstremt takknemlig for at han oppdaget det. Alle kom seg ut av huset, uten et eneste traume, sier mamma Gregersen til NRK i ettertid.
Men det som skjedde etterpå ga familien noe lykke i en ekstra tragisk tid.
Mistet alt
– Alle vi har møtt har kommet bort og vist at de har brydd seg, sier Gregersen.
Familien mistet nesten alt i brannen. Både pass, bankkort og gode minner. Men i lokalsamfunnet fikk de hjelp. Butikker ga dem dyner og varer. Flere ga dem tilbud om husly. Hvor enn de har gått har de møtt varme og omsorg.
– Porsanger-samfunnet må ha den største tettheten av snille og gode mennesker, tror Gregersen.
Nå har de også fått et nytt hus å bo i. Mamma Gregersen er glad barna får oppleve det gode i samfunnet.
– Det er utrolig fint at ungdommen får oppleve all varmen vi har i bygdesamfunnet. Det er en god ballast å ha før de skal ut og studere i de store byene, sier hun.
– Best på det viktigste
Ordfører Aina Borch i Porsanger kommune er glad for at familien har følt varmen lokalt.
– Vi har fått mye pes for å være dårlig, men vi er best på det aller viktigste. Å stille opp for hverandre, mener ordfører Aina Borch i Porsanger kommune.
Hun har bodd i kommunen i 30 år og har merket at fellesskapsfølelsen har blitt sterkere for hvert år som har gått.
– Vi kan være de skarpeste mot hverandre og riste i hverandre når det står på. Men folk stiller opp og har et stort hjerte for å hjelpe mennesker, mener Borch.
Hadde gode forsikringer
Lene Hanssen Gregersen er selv leder av kriseteamet i Porsanger kommune. Hun mener det er viktig at man møter empati og omsorg.
– Det gjør det lettere, sier hun.
Hun har til slutt to anbefalinger til alle huseiere og foreldre der ute.
– Sjekk boligforsikringen. Vi hadde gode forsikringer og det var en utrolig god viktig å vite at alt var på stell, sier Gregersen.
Så tenker hun på 16 år gamle Jakob – som kanskje var våken litt senere enn han burde.
– Og ikke kjeft på ungene som ikke vil legge seg og sove, sier hun og ler.