Alle tildelte blåskjellkonsesjoner i Finnmark ligger nå uvirksomme og brakk.
Men, tauverket med blåskjellene på er enda ikke tatt opp av sjøen.
– Når det blir mye begroing på det vil ofte anleggene synke til bunns, og da faller også skjell av slik at anlegget igjen stiger når det blir lettere. Det kan være en fare for skipstrafikken at disse til stadighet går opp og ned i vannet, og blir vanskelig å oppdage for sjøfarende, sier Baard Baik i fiskeridirektoratet region Finnmark.
Direktoratet forsøker nå å få til et spleiselag med tidligere eiere, kommune og kystverk.
– Vi har også mulighet til å ta direkte kontakt med departementet, men foreløpig har ikke direktoratet egne midler til dette, så vi må drive litt ad hoc-løsninger på de som er igjen i Finnmark, sier Baik.
- Les også:
Savner et system for slikt
Roar Olsen er driftsleder i Åfjord Skjell i Sør-Trøndelag, og har vært med å ryddet opp etter mange skjellkonkurser langs kysten. Problemet sier han er at det i dag ikke finnes finansieringsordninger for oppryding etter gamle konsesjoner som ligger brakk.
– Det finnes ingen system som tar seg av slike anlegg som er konkurs og per definisjon ikke har noen eier, sier Olsen.
Giftalger og sviktende markedsapparat var hovedgrunnen til kollapsen i skjellnæringa. I Finnmark finnes det nå 11 anlegg som ligger brakk og venter på å bli tatt opp. Ifølge Roar Olsen finnes det totalt flere hundre slike langs norskekysten, og disse må det nå gjøres noe med, mener han.
– Det er på en måte litt sånn etterpåklokskapssak dette. Det er et betydelig arbeid og en betydelig kostnad ved å fjerne gamle anlegg, og det burde helt klart vært et eller annet system for å ta vare på slikt.
