Frykter for voldsutsatte kvinner på Svalbard: – Risikerer at det blir et fristed for voldsmenn

– Jeg ville be om hjelp, men jeg var redd fordi jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på. Jeg har ingen rettigheter, sier «Jasmin».

I frykt for å bli gjenkjent ønsker hun å være anonym.

Hun flyttet sammen med barna sine fra Asia til Svalbard for flere år siden. Dit dro hun for å kunne bo og leve sammen med sin norske ektemann.

Men gjenforeningen ble ikke slik hun hadde sett for seg.

Ifølge «Jasmin» har hun i lang tid blitt utsatt for mishandling og vold fra ektemannen.

Da hun omsider søkte hjelp til å bryte ut av relasjonen, fikk hun beskjed om at hennes eneste alternativ var å reise tilbake til hjemlandet.

– Jeg vil ikke dra tilbake. Det er mye vold der og jeg kan ikke garantere for sikkerheten til barna mine. Det er her fremtiden vår er, sier «Jasmin».

Hadde hun derimot bodd på fastlands-Norge, ville hun hatt muligheten til å søke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, fordi hun hevder hun har blitt utsatt for vold.

Selve straffesaken mot ektemannen er under etterforskning. NRK har vært i kontakt med ektemannens forsvarer. Han sier ektemannen ikke kjenner seg igjen i siktelsen.

– Får beskjed om å reise tilbake til hjemlandet

Men utenlandske, voldsutsatte kvinner på Svalbard, som «Jasmin», har ikke samme mulighet som den tilsvarende gruppen har på fastlandet.

Årsaken er at utlendingsloven ikke gjelder på Svalbard.

– Utenlandske kvinner som er kommet til Norge i familiegjenforening på fastlandet har rett til å søke om en selvstendig oppholdstillatelse etter å ha vært utsatt for mishandling. De kan også få hjelp fra politiet, krisesenter og advokat.

Det sier advokaten som hjelper «Jasmin», Beate Arntzen.

– På Svalbard har man ikke de samme støtteordningene, verken sosialtjenesteloven eller utlendingsloven gjelder der. Så dersom voldsutsatte, utenlandske kvinner på Svalbard ikke har midler til å klare seg der selv, får de beskjed om å reise tilbake til hjemlandet.

Utlendingsloven åpner opp for, gjennom paragraf 53, at en utlending kan søke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom;

Ettersom utlendingsloven ikke er gjeldende på Svalbard, har ikke voldsutsatte utlendinger bosatt på Svalbard denne muligheten.

Dette til tross for at Svalbard er under norsk suverenitet.

– Svalbard er norsk når det passer oss

– Jeg tenker at dette er helt urimelig. Man risikerer at Svalbard kan fremstå som fristed for voldsmenn dersom man ikke gjør noe med dette, sier leder ved krisesenteret i Tromsø, Hanne Stenvaag.

– Det virker også som om Svalbard er norsk når det passer oss at det er norsk, og så er det plutselig ikke norsk når det ikke passer.

Sysselmannen kjenner seg imidlertid ikke igjen i krisesenterets bekymring om at Svalbard risikerer å bli et fristed for voldsmenn.

– Vi kjenner oss ikke igjen i den beskrivelsen, og det er selvfølgelig ikke en situasjon vi ønsker å komme i, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

Lederen ved krisesenteret sier likevel at dette er en kjent problemstilling for dem.

– Vi har hatt lignende saker på krisesenteret i Tromsø tidligere, og jeg tenker at her er det antakeligvis ganske store mørketall.

Hun frykter at konsekvensen blir at voldsutsatte utlendinger på Svalbard blir værende i voldelige relasjoner.

– Terskelen for å be om hjelp blir mye høyere. Dette påvirker nok maktforholdet i mange forhold på Svalbard, fordi man da vet at dersom man skiller seg, eller ber om hjelp, så er man nødt til å reise tilbake til hjemlandet, sier Stenvaag.

– Men hvorfor er det ikke et alternativ å reise tilbake til hjemlandet dersom man blir utsatt for vold?

– Ganske mange av dem kommer fra fattige land. Framtidsutsiktene er totalt forskjellige fra det de er i Norge, og i mange land i verden er det vanskelig å skulle leve som kvinne alene, sier hun.

– Ikke særlig stort omfang av denne type saker

Sysselmannen understreker at det er andre prinsipper og utgangspunkt for å komme til Svalbard enn det er til fastlandet.

– Og det setter noen rammer for hvordan vi kan håndtere slike saker, men selve straffesaken behandles likt som fastlandet, sier Kjerstin Askholt.

For selv om utlendingsloven ikke gjelder på øygruppen, gjør straffeloven det.

Ifølge sysselmannen har det siden januar 2020 vært to familievoldsaker.

– Vi prioriterer disse sakene høyt og har et nært samarbeid med fastlandet. Slike saker er selvfølgelig tragiske, og vi ønsker å følge de opp på en god måte.

– Men hva tenker dere om at utenlandske, voldsutsatte på Svalbard ikke har mulighet til å søke selvstendig oppholdstillatelse på samme måte som denne gruppa på fastlandet?

– Jeg tror det også vil være sånn for nordmenn som kommer til andre land. Hvis man ikke har et avklart forhold til lengre oppholdstillatelse i det landet, vil man måtte håndtere slike saker på en annen måte enn de som er faste innbyggere. Sånn er det også her.

– Det er ingen automatisk adgang til å få varig opphold på fastlandet for noen her ut ifra opphold på Svalbard.

Lokalstyret vil se på problemstillingen

Leder i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen, er ikke overrasket over problemstillingen.

– Det er ikke en problemstilling jeg var veldig kjent med, men jeg er ikke overrasket over at den faktisk eksisterer. Det er ikke et ukjent fenomen at vi har en del innbyggere her som har en annen rettighetslovgivning enn mange andre. Det er urimelig og er også noe vi har tatt opp med Justisdepartementet tidligere.

Det er over 2400 innbyggere i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Nesten 37 prosent av dem er utenlandske statsborgere, fordelt på 52 nasjonaliteter.

– Da skjønner man det at her er det ei stor gruppe mennesker som fra tid til annen havner i veldig uheldige situasjoner, så det må jo løses opp i, der vi ser det kan være muligheter for dette. Akkurat denne type problemstillinger er en sak som jeg mener det burde finnes løsninger på uten at dette vil rokke ved norsk svalbardpolitikk. Det er uheldig for hele samfunnet her i Longyearbyen at slike situasjoner oppstår.

Lokalstyrelederen peker på at dette er et politisk spørsmål som burde undersøkes nærmere. Lokalstyret vil ta opp saken med Justisdepartementet.

– Dette er et opplagt politisk spørsmål. Lov- og rammeverket ligger jo fast slik det er, så dersom man ønsker endret praksis må det gjøres gjennom politikk. Man må få laget et rammeverk som vil fungere i fremtiden, og som bidrar til at enkeltmennesker blir ivaretatt på en skikkelig måte når så traumatiske ting skjer, sier han og legger til;

– Det blir for enkelt å si at individer har et selvstendig valg når Svalbard har de rammene som det har.