Hopp til innhold

Frykter igjen for sin samiske identitet og respekt

I Kåfjord har man gått fra skiltskyting til stolthet. I Lavangen har valget om å bli en samisk kommune betydd mye for identiteten. Nå frykter begge for kommunesammenslåing.

Skyter på samiske skilt

For 20 år siden ble de samiske skiltene i Kåfjord skutt på og malt over. – Jeg er redd for at vi skal få en diskusjon som kan sette oss mange år tilbake i tid, sier Anders Bals, statssekretær for samiske saker.

Foto: Sætra, Gunnar / Scanpix

Ordførere i Troms er redd kommunereformen skal ødelegge flere års arbeid med språk og identitet.

Kommuner som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, er redde for at arbeidet med samisk språk og identitet skal komme dårlig ut i kommunereformen.

– Jobben med å gjenoppta samisk språk og erkjenne vår samiske kultur har tatt flere år, men bærer nå frukter, sier fungerende ordfører Svein Oddvar Leiros i Kåfjord.

Han ber om svar på hva som skjer med dette arbeidet dersom en samisk kommune nå skal slås sammen med en ikke-samisk kommune.

– Vi har vært en samisk kommune i over 20 år, og har gjort en god jobb. Vi ønsker å fortsette å jobbe godt med samiske spørsmål, sier Leiros til NRK.

Frykter arbeidet har vært forgjeves

Erling Bratsberg, ordfører

Ordfører i Lavangen, Erling Bratsberg.

Foto: Nils Mehren / NRK

Leiros etterlyser informasjon fra kommunaldepartementet før han innbyr til sammenslåing med en kommune som ikke er samisk.

Kåfjord er sammen med Lavangen, de eneste to kommunene i Troms hvor kommuneskiltene også er på samisk - altså de to eneste innenfor forvaltningsområde for samisk språk.

– Jeg er bekymret for at vi som samisk kommune ikke skal få være med på fortsettelsen. Det er snakk om vår kommunes identitet og de samiske innbyggerne våre. Vi er bekymret for at mange år med godt arbeid skal være forgjeves, sier ordfører i Lavangen Erling Bratsberg.

– Skal ikke komme dårligere ut

Anders Bals

Statssekretær for samiske saker, Anders Bals.

Foto: Mette Ballovara / NRK

De to ordførerne ber nå departementet ta de samiske kommunene med på tettere dialog om hvordan det samiske kan ivaretas i eventuelle storkommuner.

I dag er det ti kommuner i landet som er i forvaltningsområdet for samisk hvor norsk og samisk språk er likestill.

Formålet med samelovens språkregler er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng.

Erfaringen har vist at det å være i forvaltningsområdet har styrket språket.

– Vi har som mål at den samiske befolkningen i kommunene ikke skal komme dårligere ut ved en eventuell kommunesammenslåing, sier statssekretær for samiske saker Anders Bals.

Samiske skilt i Tromsø

Etter stor debatt vedtok kommunestyret i Tromsø at Tromsø kommune også skal hete Tromsø Romssa.

Foto: Montasje / NRK

Uaktuelt å ikke være en samisk kommune

Bals sier at det nylig er nedsatt et utvalg, som skal se særlig på regelverket for samisk språk. En gjennomgang har vist at noen av lovene er utdaterte.

– Sametinget og departementet har derfor laget et utvalg som vil kunne svare på spørsmål som eventuelt vil oppstå hvis en samisk kommune vil slå seg sammen med en som ikke er det, sier Bals til NRK.

– Vi er en samisk kommune. Noe annet er ikke et tema. Og vi kommer ikke til å velge bort det samiske, sier fungerende ordfører i Kåfjord Svein Oddvar Leiros.

Frykter å bli satt tilbake i tid

Erling Bratsberg, ordfører i Lavangen, ser ikke bort fra at at nye prosesser med andre kommuner kan føre til konflikter.

– Dette er tøffe prosesser som i kommunene. I Tromsø kommune var dette valgkampsak, i Bodø har skiltene blitt skutt på. Jeg er redd for at vi nå kommer i en ny diskusjon hvor den samiske identiteten skal bli tatt fra oss og sette oss mange år tilbake i tid.

Samisk skilt i Bodø utsatt for hærverk

Skiltet på riksvei 80 i Nordland som ønsker velkommen til Bodø både på norsk og samisk, har vært utsatt for hærverk og kidnapping.

Foto: Knut Rindahl