President Donald Trump: 11 drept da USA angrep båt fra Venezuela

Nylig nådde tre krigsskip fra USA kysten av Venezuela.

Skipene, med minst én ubåt og flere spionfly, har et mannskap på 4000 personer og skal brukes i kampen mot såkalt narkoterrorisme.

I går utførte soldatene sitt første dødelige angrep.

– Med mine ordre har USAs militære styrker utført et dødelig angrep mot Tren de Aragua-narkoterrorister, skrev president Donald Trump på plattformen Truth Social i går kveld.

I tillegg skal USA ha minst fire andre krigsskip i Karibia.

Elleve personer døde i angrepet som skal ha skjedd i internasjonalt farvann, ifølge Trump. Presidenten påstår at personene om bord i den lille motorbåten smuglet narkotika og at de var på vei til USA, rundt 3000 kilometer lenger nord.

Landet har ikke lagt frem noen bevis.

I sommer signerte Trump et da hemmeligholdt direktiv som gir Pentagon fullmakt til å bruke militærmakt i utenlandsk territorium mot narkotikakarteller, ifølge The New York Times.

Tidligere var det politiets ansvar å begrense strømmen av narkotika til USA.

President Trump hevder også at Tren de Aragua-kartellet er under kontroll av Venezuelas president Nicolás Maduro.

– Ansvarlig for massedrap, narkotikasmugling, sexhandel og volds- og terrorhandlinger rundt om i USA og på den vestlige halvkule, skrev han videre.

Doblet dusøren for Maduro

Angrepet skjer etter uker med et stadig mer anspent forhold mellom USA og Venezuela.

Fra før har USAs regjering kalt Venezuelas president Nicolás Maduro «verdens største narkotikasmugler», noe Maduro selv nekter for.

Maduro er «en trussel mot vårt lands sikkerhet», sa USAs justisminister Pam Bondi tidligere i august.

– Derfor har vi doblet dusøren for ham til 50 millioner dollar, sa hun videre.

USA mener nå at Maduro er ansvarlig for å smugle narkotika inn i USA og knytter ham til de venezuelanske kriminelle gruppene «Cartel de los Soles» og «Tren de Aragua», samt det meksikanske Sinaloa-kartellet.

To av tre ble terrorstemplet av USA i februar i år.

Maduro benekter det hele, men også Mexicos president Claudia Sheinbaum har betvilt påstanden om Maduros tilknytning til kartellene.

– Vi pleier å si at dersom de har bevis for det, så må de vise det. Vi har ingen bevis som fører til ham, sa hun på en pressekonferanse tidligere i august.

Vil forsvare Venezuela

I Venezuela skal 4,5 millioner mennesker i sivilforsvaret ha blitt kalt inn til tjeneste for å «forsvare moderlandet». Regjeringen har bedt frivillige om å melde seg og i helgen gikk hundrevis av Maduro-støttespiller ut i gatene for å støtte kampanjen «#Jeg verver meg»

– For å respondere på deres militærpress, har vi erklært maksimal beredskap for å forsvare Venezuela, sa Maduro mandag.

Den autoritære presidenten mener USA kommer «etter venezuelansk olje» og at USA har funnet opp historien om narkotikasmugling fra hans land.

Det søramerikanske landet har verdens største påviste oljereserve, anslått til over 300 milliarder fat.

– De kommer etter oljen og gassen i Venezuela og de vil ha den gratis, sa Maduro etter angrepet i går.

Han er sterkt imot tilstedeværelsen av krigsskipene utenfor venezuelansk farvann.

Tidligere i uka, advarte Maduro mot at USA ønsker et regimeskifte i Venezuela.

– Åtte militærskip med 1200 missiler og én atomubåt siker mot Venezuela. Dette er ekstravagant, uberettiget, umoralsk og en kriminell og blodig trussel, tordnet Maduro.

Dobbeltspill

Venezuela-ekspert Geoff Ramsey, ved tankesmien The Atlantic Council i USA, har ingen tro på at USA nå vil angripe Venezuela direkte.

– Trump-administrasjonen kommer ikke til å utføre noen type bevæpnet intervensjon i Venezuela. Det har Trump-administrasjonen sagt tydelig selv, sier Geoff Ramsey til NRK.

Han tror at Trump-administrasjonen prøver å blidgjøre ulike velgergrupper.

Nylig lettet USA på sanksjonene mot Venezuela slik at det nordamerikanske oljeselskapet Chevron igjen kan drive med oljeboring i landet og eksportere det til USA.

– Til sjuende og sist ser vi et USA som tar en beslutning om å oppheve sanksjonene mot Venezuela og som deretter søker politisk dekning for å unngå kritikk, sier Ramsey.

Han tror Trumps regjering er interessert i å samarbeide med Venezuela, slik de to landene de siste månedene har samarbeidet om å deportere venezuelanske migranter rett fra USA og direkte til Venezuela.

Det til tross for at verdenssamfunnet med USA i spissen har anklaget Maduro for å ha jukset til seg valgseieren i fjor.

Én av fire har forlatt landet

Venezuela har i mange år vært i en dyp økonomisk og politisk krise. På det verste var inflasjonen over 130 000 prosent i 2018. Oljeindustrien lå nede. Lønningene er fortsatt lave, mens mat er mangelvare og sykehus er uten medisiner.

Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom, ifølge FN.

Korrupsjon er utbredt og politiske motstandere sitter fanget.

Hele 7,7 millioner venezuelanere har forlatt landet.

Det er nesten én av fire.

– USA driver nå med en veldig vanskelig balansegang, der de kritiserer og truer Maduro samtidig som de gjør forretninger med ham. På et tidspunkt vil vi nok se at Washington må velge mellom disse to tilnærmingene, sier Geoff Ramsey.

USAs krigsskip skal oppholde seg i Latin-Amerikansk farvann i flere måneder.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: