Flyktninger rømmer fra Nord-Norge: – Handler om én ting

Hetham Mohammed kom fra Sudan til flyktningmottaket i Bodø i 2013, og ble seinere flytta til Salangen i Troms. Der har han blitt, og jobber i dag med bosetting av flyktninger i kommunen.

Han tror årsakene til at folk flytter varierer, men det er spesielt én ting som er viktig.

– De voksne flytter nok vanligvis herfra fordi de trenger en jobb. Særlig de siste to-tre årene har det vært mer fraflytting. Det er ikke så mange arbeidsplasser her, forteller han, og legger til at det å være innvandrer nok skaper en ekstra utfordring på arbeidsmarkedet.

– Trenger en tilhørighet

I fjor tok Norge imot 1500 kvoteflyktninger, halvparten av målet på 3000.

Hele 35 og 32 prosent av flyktningene som var bosatt i henholdsvis Nordland og Troms og Finnmark valgte å flytte fra sin kommune i perioden 2015 til 2020. Til sammenligning var det bare 6 prosent som valgte å flytte fra Oslo. Det viser ferske tall fra SSB.

Mohammed tror en annen utslagsgivende faktor for om man blir i kommunen eller ikke, er hvorvidt man ha et miljø å høre til i.

– Mange flytter nok på grunn av det. Kanskje man vil være mer med andre som snakker det samme språket, eller kommer fra det samme landet som en selv.

Mohammed vedgår at han ikke har full oversikt over statistikken for kommunen, men sier det er «mange» som flytter.

– Etter introduksjonsprogrammet er det mange, spesielt de yngre, som har store planer for hva de ønsker å gjøre. Da blir det ofte vanskelig for dem å få gjennomført det i Salangen.

Selv trives han godt i kommunen med 2079 innbyggere, selv om han opprinnelig kommer fra storbyen Khartoum i Sudan.

– Det utgjør ingen forskjell for meg om jeg bor i en storby eller en liten plass. For meg er det samme, sier han.

– Det viktigste er å ha en jobb å gå til.

Positiv utvikling nasjonalt

Den nasjonale trenden er positiv, og over 80 prosent av flyktningene som ble bosatt i norske kommuner mellom 2013 og 2015, bodde i den samme kommunen fem år seinere. Det er en økning på hele 20 prosent siden 1999.

De nasjonale tallene viser at flere flyktninger blir boende i kommunene hvor de først ble bosatt. SSB mener at dette må sees i lys av introduksjonsordningen. Der er et av premissene for automatisk rett til økonomisk støtte at man ikke flytter i løpet av de to årene som utgjør ordningens løp.

Trenden i Nord-Norge er imidlertid ikke like positiv. Hva som kan være årsakene til at flyktninger ikke blir boende i nord, kan ikke SSB si noe om.

Seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB sier til NRK at byrået ikke kan slå noe fast om hvilke årsaker som ligger bak statistikken, men påpeker at flyktninger ofte bosettes mer perifert enn den øvrige befolkningen, og at de gjerne flytter til mer sentrale områder etter hvert. Kanskje er det derfor de nordlige fylkene, med sine store avstander, sliter.

Jobber for at folk skal bli

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby sier regjeringen har en politikk som innebærer at flyktninger skal bosettes spredt over hele landet, og at introduksjonsprogrammet fører til at flere får en sterkere tilknytning til bosettingskommunen sin, og blir boende.

– Det som er viktig for at folk skal bli boende, er å bli integrert i lokalsamfunnet og komme i utdanning eller arbeid.

Ministeren understreker at regjeringen nylig lanserte tre nye distriktspolitiske strategier for å utvikle attraktive lokalsamfunn som skal bidra til at flere, inkludert flyktninger, ønsker å bo og bli i distriktskommunene.

– Ellers har jo flyktninger samme muligheter og grunner til å flytte på seg som andre nordmenn, sier Guri Melby.

• Les mer: Befolkningsutvikling i Nord-Norge
• Les mer: Norge i 2050: Storbyene større og yngre, fraflytting og forgubbing på bygda