Ikke så lett å få utenlandsk ektefelle til Norge – mange får sjokk i møte med regelverket

NRK fortalte nylig historien til det norsk-palestinske ekteparet Roy Håkon Friskilæ og Wafaa Amro, som har ventet i over ett år på at Amro kan få komme til Norge slik at de kan bli gjenforent. Koronarestriksjoner og lang saksbehandlingskø er årsaken, sier UDI.

I ettertid har mange tatt kontakt med vadsømannen og fortalt om sin kamp for å få ektefelle og barn hjem til Norge.

– Responsen jeg har fått etter at jeg stod fram i NRK, viser at det er flere enn meg som lider under UDI sine bestemmelser, sier Friskilæ.

• Les også: Ektepar får kanskje ikke møtes før neste år

Krasjer i møte med utlendingsloven

Forsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning har i mange år har jobbet med norsk innvandringspolitikk. Hun er ikke overrasket over Friskilæs historie.

Hun sier det kommer som et sjokk på mange at myndighetene kan bestemme om man skal få leve med ektefellen og barna sine i Norge.

– I utgangspunktet kan man gifte seg med nesten hvem man vil i Norge. Det stilles heller ingen krav om innholdet i ekteskapet. Men for de av oss som har giftet seg med noen utenfor EØS-området, så stilles det en rekke tilleggskrav, sier hun.

– Ett av kravene er at ekteskapet skal være reelt, og ikke bare en mulighet til å få lovlig opphold.

Det blir en konflikt mellom den liberale utviklingen i familiepolitikken, og en mer restriktiv innvandringspolitikk, sier Eggebø.

Kommer som et sjokk

I Norge er det stor oppslutning om å ha kontroll på innvandringen. Samtidig er over halvparten av dem som kommer som ekteskapsinnvandrere til Norge, gift med norske statsborgere.

UDI er forpliktet til å kontrollere om alle ekteskap som inngås med personer fra land utenfor EØS er reelle. Dette er noe alle blir konfrontert med, og alle risikerer å få avslag.

– Til syvende og sist kan man aldri bevise hvilken motivasjon folk har. Myndighetene kan mene at det er proformaekteskap, mens partene kan være av en annen oppfatning. Men det er myndighetene sine vurderinger som blir stående.

For mange kommer regelverket for familieinnvandring som et sjokk, sier forskeren.

– Særlig de norske ektefellene som jeg har snakket med, har en følelse av at dette ikke er legitimt. De har forventninger om at ekteskapet er en del av privatlivet, noe myndighetene ikke skal blande seg inn i, sier Eggebø.

For mange snublesteiner

Karin Andersen (SV), leder for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, sier hun får mange henvendelser fra fortvilte borgere som ikke får leve sammen med ektefellen eller barna sine.

– Dagens regelverk har for mange snublesteiner, og SV jobber for at det skal bli lettere å få familiegjenforening, sier Andersen.

– Det er ikke vanskelig å forstå at dersom man ikke får være sammen med dem man er mest glad i, så brukes det mye tid på savn og sorg, venting og byråkrati. Dette er tid man kunne brukt på å gjøre seg godt kjent i samfunnet og integrere seg, sier Andersen.

Selvmotsigende politikk

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, er kjent med utfordringen. Men han mener det er viktig for det norske samfunnet å kvalitetssikre hvem de tar inn som nye borgere.

– Det kan oppleves som urettferdig at en ektefelle av en nordmann skal gjennom det samme nåløyet som en hvilken som helst annen borger fra utlandet som ønsker opphold i Norge, men det er per i dag ikke et eksklusivt regelverk i slike situasjoner, sier Trellevik.

Han og Høyre setter pris på å høre historier som Friskilæ og Amro, som kan belyse og eksemplifisere regelverket. Men per nå er forholder de seg til Granavoldplattformen, og de reglene de har blitt enig om i regjeringen.

Likevel innser han at regelverket kanskje ikke er tilpasset den globale verden og nordmenns levemønster.

– Vi reiser stadig mer, og det er større sannsynlighet for at vi treffer kjærligheten utenfor Norge. Samtidig ønsker vi å stramme inn innvandringspolitikken. Det er litt selvmotsigende, erkjenner han.

Lang saksbehandlingstid

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, påpeker at hensynet til integrering og mulighet for selvforsørgelse er viktige faktorer når det gjelder familiegjenforening og -etablering.

Men han mener at saksbehandlingstiden er altfor høy.

– Denne må reduseres, sier Gharahkani.

– Ventetiden oppleves svært belastende for mange, og uavhengig av utfall bør alle få en rask avklaring og slippe å vente i måneder og år på å få vite om de skal få lov til å leve sammen med familien sin eller ikke.