– Da jeg dro herifra, var det liksom farvel Kjøllefjord.
Ordene kommer fra tjuefem år gamle Sverre Hansen fra Kjøllefjord. Og han er langt fra den eneste som har vært i den situasjonen.
Ungdom flytter gjerne fra distriktene og hjembygda, men det er få som kommer tilbake. Sverre er en av de få som gikk mot strømmen da han var ferdig med sykepleierutdanninga.
– Det var vel egentlig fordi jeg fikk et godt jobbtilbud, og at Lill-Astrid og varaordføreren, ho Stine, var på meg flere ganger, og lurte på om jeg ikke skulle flytte tilbake. Ja, så begynte jeg å tenke litt på det, og etter hvert fikk jeg bare mer og mer lyst til det.
– Vi kan ikke satse på de som er 70 og 80 år
Lill-Astrid Røvik jobber med å få ungdom til å se verdiene ved de små samfunnene og få dem til å komme tilbake når de har endt utdanningen.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKLill Astrid Røvik er prosjektleder for ei ungdomssatsning i Lebesby og Gamvik kommune. Hun og varaordføreren i Lebesby var de som maste på Sverre for at han skulle vurdere hjemkommunen som et alternativ da han var ferdig sykepleier.
– Det er ungdommene som er framtida, så vi må jo få dem tilbake. Vi kan ikke satse på de som er 70 og 80 år så veldig mye lengre, og at de skal gjøre jobben for oss. Og vi ser jo at det er noen som er kommet tilbake, vi kan ikke si at det skyldes prosjektet akkurat, men vi er veldig glad for at de er kommet, sier Røvik.
Prosjektet Lill-Astrid holder på med er et samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune, Kommunal- og regionaldepartementet og kommunene Gamvik og Lebesby.
Lokker med jobbtilbud
Målet er å øke trivselen før ungdommene drar, hjelpe de ungdommene som allerede er i kommunene til å velge utdanning og komme seg ut i arbeid, og få tilbake ungdommene som er flyttet bort.
Og det er viktig for distriktskommunene å beholde ungdommene:
– Hvis vi skal klare å holde de sosiale godene oppe langs kysten, så må vi jo ha ei befolkning som tilsier at vi klarer det.
For å få ungdommene tilbake og beholde godene som Lill-Astrid nevner må kommunene ha noen gulrøtter å lokke med. Sverre fikk et godt tilbud om jobb på Helsesenteret i Kjøllefjord:
– Det som kanskje var avgjørende, var at nyutdanna blir lønnet med ti års ansiennitet her, som ei gulrot, og det var også med på å avgjøre.
Det er få som flytter tilbake til bygder som Kjøllefjord når de er ferdig med utdanningen sin, den trenden har kommunene Lebesby og Gamvik tenkt å snu.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKOg solide fritidstilbud
Men det mer enn penger og en utfordrende jobb som fikk Sverre tilbake til bygda. Det sosiale livet og fritidstilbudene var veldig viktig for at han skulle trives:
– Vi har flest fritidstilbud, vil jeg tro, i forhold til innbyggertallet. Vi har en idrettshall hvor vi spiller volleyball, fotball, innebandy, og vi har et veldig bra styrkerom. Og så har vi en av de flotteste pubene i Finnmark. Folk er veldig positive, og jeg har jo en del av kompisene mine her.
Flyttestrømmen fra nord til sør har siden etterkrigstida nesten vært kontinuerlig. Men flere ungdommer og barnefamilier har i år flyttet tilbake og etablert seg på Nordkyn. Sverre mener initiativet fra kommunen og Lill-Astrid er viktig:
– De jobber i hvert fall med å få ungdommene tilbake, og de er villig til å legge til rette for at det skjer ting for ungdommer, at det blir attraktivt å flytte hjem. Og jeg synes de er godt i gang.
