Flytter for å få skoleplass

Hopp til innhold

Hvert år får elever landet rundt et brev i postkassa med et uønsket innhold. Fylket vil dessverre ikke sørge for skoleplass på en annen kant av landet.

Jan Skoglund Paltto fra Karasjok gjør bilen klar for langtur. Om kort tid kjører familiens flyttelass 1109 kilometer for at datteren skal få spesialisere seg i sprangridning. Hun er én av jentene som søkte skoleplass et annet sted i landet.

– Så lenge hun bor i Finnmark og fylkesmannen ikke vil betale, så kommer hun ikke inn, sier han.

Les også: 10.500 elever venter i spenning

Ungdom som vil satse

I mange år har han kjørt dattera og hestene hennes rundt på stevner g konkurranser. Derfor var valget av toppidrett hest ved Melsom videregående i Vestfold selvsagt for dem – men ikke for fylkeskommunen.

– Jeg har ikke ord for hvor overrasket jeg var. Endelig har vi ungdom som vil satse på noe, men så vil ikke Finnmark fylkeskommune støtte disse ungdommene, sier han.

Assisterende fylkesopplæringssjef i Finnmark, Sissel Øverdal, er ikke enig i familiens vurdering.

– Det avslaget dreide seg om at det ikke var toppidrett slik vi så det. Vi kan ikke tilby nøyaktig det samme, men langt på vei. Vi kan tilby naturbruk ved Tana videregående skole, men man får ikke den samme treningsoppfølgingen.

Les også: 300 elever får ikke plass i Alta

– Ødelegger motivasjonen

For når utdanningstilbudet ikke finnes i hjemfylket, er elever i videregående skole avhengige av at det kjøpes studieplass til dem en annen plass i landet, og det er ikke alltid fylkene villige til.

Mange må derfor velge noe annet enn førstevalget, og det fører til flere drop-outs i skolen, mener leder i Elevorganisasjonen, Andreas Borud.

– Vi vet at når elever tvinges til å velge linjer om igjen, så skader det motivasjonen deres, og øker sjansen for å falle fra. Det synes jeg fylkeskommunene burde ta på alvor, sier han.

Les også: Får ikke svart på tilbud om skoleplass

Mange henvendelser

Hvert år blir det kjøpt og solgt hundrevis av skoleplasser mellom fylkene, blant anna når de selv ikke kan tilby utdanningsprogrammet – Sogn og Fjordane alene kjøper 69 plasser kommende skoleår. Hvor mange som får avslag er det ingen som har oversikt over.

Leder i Elevorganisasjonen, Andreas Borud, forteller at de får mange slike henvendelser.

– De blir selvfølgelig desperate. Det er en vanskelig situasjon, og det kan være vanskelig å få hjelp fra fylkeskommunene, når man er i en slik situasjon.

Les også: – Sammenheng mellom «dropouts» og kriminelle

Oppfordrer fylkeskommunene til å strekke seg

Det er fylkene som har ansvaret for videregående opplæring – det er også det kunnskapsminister Kristin Halvorsen henviser til. Hun mener det ikke er stort de kan gjøre.

– Mitt inntrykk er at dette i stor grad fungerer godt. Det hender jeg får enkelteksempler på det motsatte, da har jeg oppfordret fylkene til å strekke seg langt for at elevene skal få ønsket sitt, sier kunnskapsministeren.

Les også: 1100 gidder ikke ta skoleplass

– Innfør fritt skolevalg

Elisabeth Aspaker, sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Høyre. Hun reagerer på dette.

– Jeg tenker at dagens system er gått ut på dato. De vanntette skottene rundt fylkeskommunene må rives ned. Det er én løsning på dette, og det er å innføre fritt skolevalg. Gi elevene rett til å søke en utdanningsplass et annet sted, når hjemfylket ikke kan gi dem det de ønsker.

Hun er enig med Halvorsen i at fylket bør strekke seg langt.

– Men da må en også legge opp til et system som gir elevene større rettigheter, enn at de i dag må møte de rigide fylkesgrensene som nekter dem førsteønske sitt, sier Aspaker.

Les også: Søker skoleplass ved fødselen

Få ønskene oppfylt

Opptaket til videregående skjer i disse dager. Mange har måttet ta til takke med et anna og kanskje helt annerledes tilbud – innenfor fylkets grenser. For Jan Skoglund Paltto var aldri det aktuelt.

– Jeg har selv fått ønsket mine ønsker, så hvorfor skal ikke jeg bidra til at hun får oppfylt sine ønsker, spør han.