Lurte kona til å ta opp lån: Flere sliter med spilleavhengighet

– Det var et spill hvor hvert trykk kostet 2000 kroner. Jeg var godt i gang med spillinga og hadde vunnet 80.000 kroner. Så gikk det fort nedover. Jeg satt og spilte og gråt – plutselig var alle pengene borte, forteller Roger Asker.

I løpet av tre år som spilleavhengig klarte han å opparbeide seg en gjeld på flere millioner kroner.

– Fokuset var på spillet og ingenting annet. En elefant kunne gå gjennom rommet uten at jeg merket det, sier Asker.

Ifølge Lotteritilsynet er det for tidlig å konkludere om spilleavhengigheten i Norge har økt under koronapandemien. Men hos hjelpetjenesten Spilleavhengighet Norge har antall henvendelser nesten doblet seg.

– Det har vært hektisk. Det har vært de tøffeste årene vi har hatt, sier daglig leder Lill-Tove Bergmo.

Flere millioner i spillegjeld

Det er 20 år siden Bergmo startet hjelpetjenesten, men de siste årene har både spillegjelden og antall henvendelser økt. Det bekymrer henne.

– I starten av pandemien ble mange isolerte, de fikk permisjon fra jobben og spilte mer. Det var over 100 personer som fikk tilbakefall det første året. Det er unormalt høye tall, sier Bergmo.

Snittalderen er på 34-35, og består av folk i alle aldre og yrkesgrupper.

– Før var det yrkessjåfører og arbeidsledige, men nå rammer det alle. Det er større tilgang på raske penger, sier Bergmo.

Hun kjenner godt til Roger Asker som måtte selge huset for å betjene gjelden. Gjennom flere år hadde han opparbeidet seg en gjeld på flere millioner kroner uten at kona Aud visste noe om hva han holdt på med.

– Jeg tok opp kredittkort i hennes navn. Jeg manipulerte henne også til å bli med på et refinansieringslån. Jeg sa for eksempel at det kostet 250.000 kroner og så var det 300.000, og sånn fikk jeg plutselig 50.000 kroner mer å spille for. Sånn holdt jeg på til det ikke gikk lenger.

Roger Asker ønsker om å være åpen om sin historie for at andre skal lære.

– Skjønte du hva slags konsekvenser det ville få for deg?

– Nei, ikke da. Jeg tenkte aldri at jeg kom til å tape. At det skulle være minus på kontoen. Jeg tenkte at det skulle ordne seg. Men det gjorde ikke det, forteller Asker.

Behandling

Roger Asker var langt inne i spilleavhengigheten før han skjønte at han hadde et problem. Han kunne sitte i timevis foran skjermen, helt fortapt i spillinga.

– Det er vanskelig å forklare fordi du er inne i en boble. Tenåringsdatteren som trengte hjelp til lekser fikk aldri det. Fordi jeg aldri enset det som foregikk rundt meg.

Å være spilleavhengig er forbundet med stor skam. Derfor var det ingen som visste hva han holdt på med.

En dag ringte han hjelpelinja. Så gikk han til fastlegen som henviste til videre behandling. For han ble løsningen gruppeterapi, og stor støtte fra kona Aud gjennom 40 år.

– Mange kvier seg for å ta kontakt i utgangspunktet. Våre pasienter blir i hovedsak henvist fra sine fastleger til behandling, sier psykolog og behandler Stine Michaelsen.

Hun jobber ved Ruspolitikken på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN) hvor de har et behandlingstilbud til spilleavhengige over 18 år. I dag er 15 personer mellom 20 og 50 år i behandling ved UNN. To på grunn av dataspillproblemer og resten pengespillproblematikk.

De har ingen begrensninger på antall pasienter, men har i motsetning til Spilleavhengighet Norge ikke merket en økning under pandemien.

– Det er kanskje heller tvert om. En mulighet for dette kan være at det på grunn av restriksjoner har vært vanskeligere å få tilgang til helsetjenester, som for eksempel fastlegetjenester, sier Michaelsen.

14-åringer tar kontakt

Ifølge Lill-Tove Bergmo i Spilleavhengighet Norge er de fleste avhengige av pengespill, men mange sliter også med å begrense dataspillingen. Det gjelder spesielt yngre folk.

– Vi har fått en del henvendelser etter at vi har hatt reklamekampanjer på TikTok. Disse har uttrykt ønske om å få hjelp til å regulere sin egen spilling.

– Vi som organisasjon har lite fokus på barn og unge med spilleutfordringer på grunn av kapasitet, men vi følger nøye med, sier Bergmo.

Det gjør også norske myndigheter gjennom Lotteritilsynet. Det er de som kontrollerer at selskapene følger norsk lov. Den tilsier at det kun er noen få, norske selskaper som har lisens til å selge pengespill.

Reklamen man ser på TV fra utenlandske bettingselskaper, er ulovlig markedsføring.

– Vi jobber knallhardt for å bekjempe dette hver dag, men dessverre finnes det ulovlige tilbydere på internett som utsetter mange nordmenn for risiko fordi de er registrert i utlandet, sier avdelingsdirektør i Lotteritilsynet, Henrik Nordal.

– Men trenden er at det blir brukt mindre penger per år. Og at det er færre folk som benytter seg av tilbudene.

Han mener den positive utviklingen kan tilskrives strengere lovregulering, men erkjenner likevel at det fortsatt er mange som blir sittende mer stor gjeld på grunn av pengespill.

– Hvorfor forbyr vi ikke spilling?

– Det er som med alt annet i samfunnet: det må være en balanse. Vi frykter at det blir spilling på et svart marked hvis vi gjør det ulovlig. Det er egentlig veldig likt med alkoholreguleringen; begge deler er potensielt veldig avhengighetsskapende, svarer Nordal.

– Er det ikke dobbeltmoralsk at overskuddet fra norske spillselskap går til frivillige formål? Slik at det rettferdiggjør spillingen på en måte?

– Hvis man spiller hos de ulovlige tilbyderne forsvinner pengene til utlandet som skatteparadis i Malta og andre steder. Vi har også en beløpsgrense for hvor mye man kan tape på en dag. Og man kan maks tape 20.000 kroner i måneden i norsk tipping, sier Nordal.

Redd for tilbakefall

Lotteritilsynet jobber med å begrense tilgangen til de utenlandske spillene på internett. Et grep er å innføre DNS-blokkering som gir folk en advarsel dersom de går inn på en utenlandsk side.

Men det er fortsatt fritt frem for de lovlige norske selskapene å tilby pengespill. Det kan trigge Roger Asker selv om han har vært spillefri i nesten fem år.

– Jeg er opptatt av å gjøre andre ting, som å trene og gå turer sammen med kona. Alt for å lede oppmerksomheten bort fra spillinga. Jeg kan ikke utsette meg selv eller familien min for dette en gang til.

Fordi han fikk kona til å skrive under på refinansieringslånet, har også hun kommet inn under gjeldsordning. Det er fire år igjen.

– Hvis alt går bra er vi gjeldfrie etter det, Roger Asker.