Hopp til innhold

Får dra på det viktige vintertoktet i Russland

Havforskningsinstituttets får gjennomføre sitt neste torsketokt i russisk del av Barentshavet. Men Russland har et krav: Må ta hensyn til militære øvelser.

Forskningsskipet "Johan Hjort"

TOKT: Havforskningsinstituttet mener det var politiske årsaker til at de fikk nei til tokt i russisk del av Barentshavet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Havforskningsinstituttet ble tidligere i år for første gang nektet tilgang til russisk del av Barentshavet for å gjennomføre det årlige vintertoktet.Toktet er viktig for fastsettelsen av fiskekvoter. Store områder blir brukt til militærøvelser, og i år gikk ikke den russiske Nordflåten med på å ha forskningskipet der.

Opp i fiskeriforhandlingene

Begrunnelsen ble kjent under de norsk-russiske fiskeriforhandlinFgene i forrige uke. Fram til da var det ukjent hvorfor avslaget kom. Utenriksdepartementet har tidligere tatt dette opp som en bekymring med russerne, men så sent som i august visste ikke norske myndigheter noe om grunnlaget for avslaget.

Nå er forhandlingsleder Arne Røksund i Nærings- og fiskeridepartementet kommet til en løsning med Russland.

– Vi har brukt mye tid på diskutere tilgang for våre havforskningsfartøyer i russisk sone. Vi har fått en ordning på plass hvor forskningen kan gjennomføres samtidig som det blir tatt hensyn til de militære øvelsene som gjennomføres, sier Røksund.

Det er ikke uvanlig at land lar være å informerer om årsaken til at enkelte skip nektes adgang, men de gangene andre typer tokt i regi av norske skip har fått avslag - har det vært begrunnet. Flere ganger har militære øverlser blit oppgitt som årsak.

Tror på løsning

Fordi departementet tror på en løsning er også direktør i Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, optimist.

– For havforskning og mitt snevre syn om å få til best mulig havforskning så er jeg nesten glad for at det har vært en russisk militær begrunnelse. Jeg vet jo at våre forskningstokt ikke har noe med militær aktivitet å gjøre. Våre båter er hundre prosent sivile, sier Sissel Rogne.

Hun tror politisk spenning mellom Norge og Russland er årsaken til problemene.

– Fordi vi har et veldig godt samarbeid med våre russiske kolleger. Jeg har ikke sett noen tendenser til at de er sure på oss eller at de har noen mistillit til oss.

– Da mener jeg at jeg med min erfaring ikke kan ikke se noe annet enn at det er større pollitiske forhold som ligger bak, sier Rogne.

– Ikke på politiske årsaker

Analysen deles ikke av forsker Anne Kristin Jørgensen ved Friodtjof Nansens Institutt. Hun hevder Norge har fått avslag i tider med gode politiske relasjoner mellom Norge og Russland. Jørgensen mener avslaget i vinter sier mere om dagens maktforhold mellom militære og fiskerimyndighetene.

– Jeg tror ikke dette nødvendigvis speiler politiske konjukturer, jeg tror heller at dette avspeiler maktforholdene er mellom ulike strukturer i Russland. Det har skjedd før, også i tider hvor forholdet mellom Norge og Russland har vært bra.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark