NRK Meny
Normal

Russland nekter norsk forskning i Barentshavet

Russiske myndigheter nektet Norge å gjennomføre et viktig forskningstokt i vinter. Norske myndigheter reagerer sterkt på avslaget, men har ikke fått noen begrunnelse fra russisk UD.

Johan Hjort

Forskningsfartøyet «Johan Hjort» måtte ligge til kai da russiske myndigheter nektet skipet å gjøre sitt årlige forskningstokt.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Det såkalte vintertoktet i Barentshavet er et svært viktig norsk-russisk fiskeritokt for å kartlegge bestanden av torsk og hyse.

Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland i Barentshavet har i flere tiår vært trukket fram som et eksempel på det gode forholdet mellom nabolandene.

Men, i vinter ble Havforskningsinstituttet nektet å gjennomføre sitt årlige vintertokt i russisk økonomisk sone i Barentshavet.

Utenriksdepartementet bekymret

Avslaget fra russisk UD kom uten noen begrunnelse, forteller Harald Gjøsæter, forsker ved Havforskningsinstituttet.

– Når vi nå ikke får en eneste begrunnelse, så vet vi ikke hva som ligger bak, om dette en praktisk sak eller om det er vond vilje, sier Gjøsæter.

Havforsker Harald Gjøsæter

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Harald Gjøsæter, mener manglende forskningstokt kan slå tilbake på forvaltningen av torsk og hyse.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet

Utenriksdepartementet er nå i kontakt med russiske myndigheter i forbindelse med forskningsnektet.

Til NRK sier UD at avslaget bekymrer, og at spørsmålet har blitt drøftet mellom statssekretær Tore Hattrem og russlands viseutenriksminister Vladimir Titov.

Saken vil også bli et viktig tema under den norsk-russiske fiskerikommisjonen 17.-20. oktober.

Likevel mener UD at færre tokt i ett år ikke anses å være avgjørende for økosystemforståelsen, men at dersom liknende situasjon skulle vedvare over flere år, vil dette være mer alvorlig.

Kan skade forvaltningen

Data som blir samlet inn under de årlige vintertoktene er med på å bestemme de årlige kvotene av torsk og andre fiskeslag i Barentshavet.

Norge og Russland er enige om en forvaltningsplan for torsk. En forvaltningsplan som baserer seg på rådene som Havforskningsinstituttet gir.

– Hvis vi får dårlige data inn, så blir våre vurderinger mer usikre. Det vil slå tilbake på forvaltningen, forklarer Gjøsæter.

torsk

Torsk og hyse står fordelt både i norsk og russisk sone under det årlige forskningstoktet i perioden februar til mars.

Foto: Joachim S. Müller / Flickr.com

Havforskningsinstituttet ser alvorlig på situasjonen, men Gjøsæter vil ikke spekulere i om dette kan være et russisk svar på norske sanksjoner etter annekteringen av Krim.

En mulig russisk reaksjon

Felles forsking og forvaltning av fisken i nord har vært en bærebjelke i norsk-russisk samarbeid siden den kalde krigen.

Geir Hønneland

Direktør ved Fridtjof Nansen Institutt, Geir Hønneland, tror ikke hindringen av forskningstoktet fra russisk side vil ødelegge fiskerisamarbeidet.

Foto: Fridtjof Nansens Institute

Det forteller direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Geir Hønneland, som i en årrekke har forsket på norsk-russisk samarbeid i nord.

– Man har samarbeidet om fiskeriforvaltning siden midten av 70-tallet, og havforskning helt tilbake til 1950-tallet. I flere tiår har også de to partene gitt hverandre tilgang til hverandres forskningsfartøy, sier Hønneland.

Han mener det absolutt er mulig å tolke det som en russisk reaksjon på den generelle vestlige holdningen og politikken overfor Russland.

Likevel tror han ikke at denne saken vil ødelegge fiskerisamarbeidet fullstendig.

– Opp igjennom årene har det vært problematiske enkelthendelser, men hver gang har det gått seg til. Det viktige her er at russerne har en egeninteresse i at det fungerer, sier Hønneland.

Delelinjen-Barentshavet

Forskningstoktet skjer årlig på den østlige siden av den nye delelinja (rød) i Barentshavet.

Foto: Regjeringen.no