- De fikk rykte til den barske polfarer til å blekne, sier førsteamanuensis Marit Hauan ved Tromsø Museum.
Hun har skrever om kvinner i arktiske strøk. En av dem var Wanny Woldstad. Woldstad var enke, hadde to barn og livnærte seg som drosjesjåfør i Tromsø på 1930-tallet.
- Woldstad kjørte mange fangstmenn rundt i Tromsø. I bilen hørte hun historier fra Svalbard og hun ble inspirert og nysgjerrig på livet der. Historia endte med at hun ble med til Hornsund og fangstet der i fem sesonger. Og vi har mange fantastiske bilder av henne, sier Hauan.
Uten rim i skjegget
..........men med gevær på skuldra felte Wanny Woldstad isbjørn. I sin dagbok "Første kvinne som fangstmann på Svalbard", forteller hun mange relativt nøkterne historier om jakta.
- Vi har noen fantastiske bilder av henne. Blant annet et hvor hun "trer inn i mannsdrakten" fullstendig. Hun har skutt to isbjørner og står mellom dem i en kamuflasjedrakt og med rifla på skuldra. Hun trer inn i den klassiske mannsrollen, sier Hauan.
Kjoleforkle og likør
Helfrid Nøis ble med mannen sin, Hilmar Nøis, til Sassenfjorden på Svalbard. Hun er avfotografert i solveggen på slutten av 1930-tallet. På bordet er det kaffekjele, blomster og en flaske med noe godt. Helfrid selv koser seg med en god bok.
- Kvinnene siviliserte dagliglivet i arktiske strøk. De viste at det var kanskje ikke så barskt, men mer hverdagslig enn noen likte å høre, sier Hauan.
Hauan mener disse få bildene av kvinnene har kommet i bakgrunnen av bilder av menn.
- Derfor tenker jeg at, blir det for mange bilder av kvinner som hygger seg på disse fangststasjonene, hva sier det da om menn? Var de så tapre da, spør Marit Hauan.
Stolte kvinner
Hanna Resvoll Holmsen var en av de første kvinnelige forskerne som var på Svalbard. For over 100 år siden samlet hun inn stoff om botanikken på øygruppa, og hun var ute på fangst.
- Hanna ser bestandig veldig seriøs ut på bildene. Hun har hatt, kjole og jakke, men ser veldig mandig ut. Jeg synes bildene av henne er interessante. Hun har forskerens uttrykk, hun er framstilt på bildene som en kvinne i en manns drakt, sier Hauan.
- Men så møtte hun vel også mye motstand fra skeptiske menn?
- Ja, det gjorde hun og derfor måtte hun være tøff på alle måter. Kanskje var det grunnen til at hun aldri smilte på bildene, svarer Hauan.
Stor forskjell
Det var altså stor forskjell på hvordan menn og kvinner ble fotografert. Menn sto gjerne med det ene benet triumferende på isbjørnen og med rim i skjegget. Kvinnene, enten de var med eller fangstet selv, ble fotografert mens de syslet med huslige ting.
