Smal, svingete og rasfarlig: – Jeg har vært redd mange ganger

Veien er den viktigste langtransportruta til Finnmark, og herfra går det laks og hvitfisk for mange millioner ut til Norge og kontinentet.

Men veien er smal og krokete. Det er fare for ras både sommer og vinter, sier yrkessjåfør Oleif Simensen i Alta.

– Jeg har vært redd mange ganger. Spesielt om våren når det begynner å tine i bakkene. Da ligger det svære steiner på veien. Det må virkelig gjøres noe, sier Simensen.

Han tar NRK med på en kjøretur og peker på problemene:

– Hvis du kikker opp i bergene, ser du blokkene som henger løst. Ingen vet når de faller ned.

Mindre tiltak i form av nettinggjerder hjelper lite den dagen det kommer et virkelig ras, mener Simensen. I veikanten ligger fortsatt vrakrestene etter tilhengeren som ble knust for 50 år siden. Simensen kjørte forbi rett etterpå og anslo steinblokka til minst 30, kanskje 50 kubikkmeter. Den kan i så fall ha veid over 100 tonn.

Står ofte fast

Dårlig framkommelighet fører til at veien ikke så rent sjelden blir stengt av vogntog som havner på tvers.

– Laks og annen fisk som har høy prioritet og skal ut til kontinentet, står ofte her i Kløfta. Det gir store tap for næringa, som plages med at de ikke kommer fram, sier leder i Maskinentreprenørenes Forbund i Finnmark, Svend Ingvar Hoel Larsen.

Både yrkessjåførene og næringsliv krever nå at Kløfta på Europavei 45 mellom Alta og Kautokeino blir prioritert i kommende statsbudsjett.

– Den burde vært påbegynt for 50 år siden. Vi er 50 år for seint ute.

Krever tunnel

Det har lenge vært et krav om å legge denne veistrekningen i en tunnel, men det er foreløpig bare lagt inn en oppstartsbevilgning på 210 millioner kroner i den siste delen av Nasjonal Transportplan, som gjelder fram til 2029.

Sluttsummen blir betydelig høyere. Statens vegvesen har planene klare for en ny trasé til 970 millioner.

Tross prislappen: Regionsjef hos Norges Lastebileierforbund, Odd Hugo Pedersen, mener at en tunnel gjennom Kløfta må på plass.

– Det skapes store verdier langs kysten av Finnmark, og de varene skal ut på markedet.

Enda verre i framtida

Opprinnelig var det framkommeligheten og rasfaren som bekymret transportbransjen. Men nå er nye og større vogntog på vei, og dermed begynner det å haste med å utbedre veien.

– I dag er det krav om at man skal ha modulvogntog for å få en mer rasjonell og miljøvennlig transport. Her får vi ikke fram modulvogntog. Det vil si at vi får 40 prosent mindre gods med oss. Vi må kjøre flere trailere, det blir dyrere og mye mindre miljøvennlig, sier Svend Ingvar Hoel Larsen.