Drysser millioner over kommunene, men Hammerfest må kutte stort

I dag legger regjeringen fram oppdatert nasjonalbudsjett for 2025, hvor de gir ut 2,5 milliard ekstra til kommunene i landet.

Finnmarkskommunene vil få 143 millioner kroner.

Men de ekstra millionene som faller inn hjelper ikke Hammerfest kommune. De vurderer å kutte 75 årsverk, og fra og med 1. november kan 28 arbeidsplasser være historie.

Andreas Bellika, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Hammerfest kommune, sier de ansatte er bekymret for fremtiden sin.

– Vi har mange telefoner hver dag fra medlemmer som er bekymra.

Bellika har ansvaret for over 500 ansatte, altså 50 prosent av de ansatte i kommunen.

Dette er det reviderte nasjonalbudsjettet for 2025

I det nye budsjettet blir det foreslått nye inntektssystemer for kommunene, og det blir gitt ut totalt 6.400. millioner kroner.

Det vil si at kommunene får 2,500. millioner kroner mer enn i 2024.

Stortingsrepresentant Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap) er positiv til budsjettøkningen i finnmarksområdet.

– Med de grepene vi gjør vil skattesterke kommuner som for eksempel Oslo, Asker, og Bærum nå være med på å utjevne forskjellene i Kommune-Norge slik at alle får likere forutsetninger til å gi gode tjenester, sier Rafaelsen.

– Vi løfter nå de skattesvake kommunene, og 15 av 18 finnmarkskommuner vil få større inntekter som følger av forslaget.

I en økonomisk skvis

Hovedårsaken til at Hammerfest kommune har havnet i en økonomisk skvis er renteutgifter.

Kommunen har en gjeld på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner, og bare i år må Hammerfest ut med svimlende 141 millioner kroner i renter.

Kommunedirektør Elisabeth Paulsen sier hun forstår de tillitsvalgtes frustrasjon, men understreker at følgende faktor har lagt et voldsomt press på å få på plass en omstillingsplan.

– Kanskje tidsaspektet, spesielt nå på oppløpssiden i vinter, har vært travelt. Vi hadde satt i gang en omstilling, og så fikk vi ytterligere krav og bestillinger fra kommunestyret nå i desember. Så havnet vi på Robek-lista. Så det har vært mye som har gjort det travelt det siste halvåret, sier kommunedirektøren.

Når det gjelder det oppdaterte nasjonalbudsjettet sier Paulsen at det er gledelig at Hammerfest får mer penger.

– Det vil bedre situasjonen, men kommunen vil fortsatt ha behov for omstilling av driften og trenger å redusere gjeldsnivået.

Penger til lovpålagte oppgaver

Kommunalminister Erling Sande (Sp) og regjeringen vil gi kommunene 6,4 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Dette er den nest største økningen på 15 år.

En stor del av økningen brukes til å dekke automatiske, lovpålagte utgiftsøkninger som skyldes endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning.

Likevel vil kommunene samlet sitte igjen med en netto inntektsøkning på rundt 2,5 milliarder kroner. Fylkeskommunene vil få 200 millioner, mens 2,3 milliarder går til kommunene, ifølge NTB.

Kommunene har fått økt sine inntekter i flere år, likevel fikk 157 norske kommuner negativt driftsresultat i fjor. Til NTB sier Sande at dette er bakgrunnen for de økte inntektene til kommunene.

Kjærkomne penger

Berlevåg kommune er en av flere utkantkommuner som sliter med fraflytting og stor kommunal gjeld. I oppdatert nasjonalbudsjett får kommunen 3,2 millioner kroner ekstra. Det er gode nyheter sier kommunedirektør Jørgen Holten Jørgensen.

– Høy gjeld, og stor rentebelastning sammen med nedgang i befolkningen, gjør at kommuneøkonomien er krevende. Ekstra millioner er derfor kjærkomne penger, sier Jørgensen.

Kommunedirektøren sier kommunen har få tjenester som ikke er lovpålagte, og de ekstra midlene er lønn til mellom tre og fire ansatte.

Mener samiske kommuner kommer dårlig ut

Nasjonalbudsjettet får ikke like stor applaus i Nesseby. Finnmarkskommunen får ca. 800.000 kr ekstra i året.

Ordfører i Nesseby Berit Ranveig Nilssen, sier at utgiftsnivået blant kommunene i de samiske forvaltningsområdet var i gjennomsnitt nesten 4000 kroner høyere per innbygger enn ellers i landet, for Nesseby kommune utgjør dette 3,4 millioner.

– Disse ekstra utgiftene er spesielt store innen grunnskole og administrasjon. Dette er utgifter som ikke er ivaretatt i det nye inntektssystemet, og flesteparten av de samiske kommunene i Finnmark kommer nå enda dårligere ut enn de andre, sier Nilssen

Alle sorger ikke slukket i kommunene

Helge Eide områdedirektør i KS, sier det er positivt at regjeringen gir mer penger til kommunene. Han mener likevel at omstillingsbehovene i kommunene vil være store også i 2025.

– Vi har opplevd gjennom 2023 og nå inn i 2024, at kommuneøkonomien er blitt strammet kraftig til. Og selv med et godt opplegg for kommuneøkonomien for neste år, så er det ingen grunn til å forvente at alle sorger blir slukket.

– Det vil helt sikkert bli krevende budsjettrunder og tøffe prioriteringer i desember, når budsjettet skal vedtas i kommunene.