Dramatikk i isen

Av Sylvi Inez Liljegren

Plutselig blir det et lite tilløp til dramatikk da KV Svalbard sliter seg fra fortøyningene på isflaket. I løpet av kort tid driver store ismengder inn mot akterdekket på skipet, og to av isfestene ryker. De fire solide trossene som festa skipet til flaket tålte trykket, men fundamentene knakk.

Jernbjelker krøllet seg

Under fjorårets tokt ble båten festa med solide tømmerstokker som var frosset fast i isen, men disse brakk som fyrstikker under presset. Derfor ble det i år brukt jernbjelker til å fortøye i.

Men isdrift og vind mot akterdekket av et 6 500 tonns fartøy setter enorme krefter i sving, og på få minutter var to av fortøyningsfestene slitt av. Jernbjelkene krøllet seg som var de lagd av papir. Vi lever i en verden med formidable naturkrefter.

En rask og effektiv aksjon blir igangsatt for å heve leideren fra isen og løsne de to siste trossene. På få minutter forsvinner den oransje markeringsballongen ved ’kaiplassen’ på isflaket vårt og blir til en liten prikk i isødet.

Bekymrede forskere

Biolog Marit Reigstad fra Norges Fiskerihøgskole som leder den marinbiologiske forskninga, frykter ei stund at de kommer til å miste prøveutstyret som står igjen i havet.

- Men slikt må man ta høyde for, når man jobber på slike breddegrader, sier hun.

Etter en liten times rundtur, er KV Svalbard tilbake ved utgangspunktet og ingenting er gått tapt. I dag ligger vi igjen fortøyd til flaket og været er glitrende.

Glassrørene, de såkalte fellene, som hadde stått i havet 48 timer, ble hevet før lunsj i formiddag, og nye feller er senka ned i dypet. De kalles feller fordi de fanger opp biologisk materiale som synker ned gjennom vannmassene, det være seg bakterier, plankton, eller utskilte stoffer fra organismer som lever under isen.

Alt dette materialet blir siden analysert i ett av laboratoriene som er oppretta på akterdekket. Slik får man et bilde av det levende livet som finnes i vannmassene i Framstredet.

FRAMSTREDET

Til slutt litt om området vi befinner oss i. Vi driver vestover nå, mot kontinentalsokkelen av Øst-Grønland. Havet er grunnere enn før, bare 1900 meter dypt, mot gårsdagens 2800 meter.

Framstredet er oppkalt etter skipet Fram som Fritjof Nansen fikk bygd til sine polare ekspedisjoner i årene mellom 1893 og 1912.

Fram ble bygd for å være det sterkeste skipet noensinne, hun skulle kunne motstå den kraftige skruingen fra isen ettersom hun var det første fartøyet som ble frosset inne i isdekket ved Nordpolen. Jeg er forresten også glad for at KV Svalbard har dobbel isbaug og står i mot naturkreftene. Her er litt av hvert å bryne seg mot.