Hopp til innhold

Omstridt oljefelt nærmer seg utbygging – fikk budsjettstøtte fra SV

Med SVs støtte bruker regjeringen i år 26,5 milliarder kroner på oljeinvesteringer, blant dem det omstridte Wisting-feltet i Barentshavet. MDG ber SV tråkke på bremsen.

Isbjørn spasserer langs iskanten

SÅRBART: En isbjørn tusler omkring ved iskanten. Oljeaktivitet i Barentshavet er omstridt.

Foto: Jonathan Hayward / AP

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

– Jeg forventer at SV garanterer allerede nå at de ikke kommer til å stemme for et statsbudsjett som bidrar til utbygging av Wisting. Det vil kunne bety kroken på døra for utbyggingen, og det er ett av de viktigste miljøslagene som kommer nå fremover.

Det sier MDGs stortingsrepresentant Lan Marie Berg. Hun er skuffet over at SV i vår forhandlet fram og stemte for et statsbudsjett hvor Wisting og en rekke andre oljefelt fortsatt ligger inne.

– Det er klart at det er Ap og Sp som har hovedansvaret ved at de presser på for stadig mer olje og gass. Men de er samtidig avhengig av SV for å få vedtatt statsbudsjettet sitt i Stortinget, sier Berg.

Lan Marie Berg, MDG.

STOPP: SV må ikke støtte flere statsbudsjetter hvor Wisting-feltet ligger inne, mener MDGs Lan Marie Berg.

Foto: Annika Byrde / NTB

Det omstridte Wisting-feltet pekes av miljøbevegelsen ut som det neste store oljeslaget i norsk politikk. For etter alt å dømme er kampen mot oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja vunnet.

Wisting-feltet er det største prosjektet på norsk sokkel. Verken MDG eller SV nøler med å beskrive feltet som en klimabombe.

Samtidig ligger feltet hele 300 kilometer fra land, langt nord i Barentshavet, midt i et sårbart naturområde. Det skaper stor uro både med hensyn til beredskap og for hvordan et eventuelt oljeutslipp vil ramme naturen.

Og uten den svært gunstige oljeskattepakken som Stortinget vedtok i 2020, ville feltet neppe blitt noe av. Mer om det litt senere.

– Ikke flertall

I et brev til Stortinget skriver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) nå at det i år er bevilget 26,5 milliarder kroner i investeringer for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), ifølge statsråden.

– Disse investeringene fordeler seg med 22,5 milliarder kroner på felt i drift, 2,8 milliarder kroner på felt under utbygging og 1,2 milliarder kroner på felt under vurdering, skriver Vestre.

Wisting er altså i sistnevnte kategori.

Støttemarkering for aksjonistene i Førdefjorden

ROPER: SVs Lars Haltbrekken prøver å få regjeringspartiene med på en mer restriktiv olje- og gasspolitikk.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Equinor har varslet at en såkalt PUD – plan for utbygging og drift – for Wisting vil bli lagt fram før jul.

– Jeg kan garantere at SV kommer til å gå mot Wisting-feltet. Det kommer som en egen sak til Stortinget. Det er ikke gjennom statsbudsjettet at den saken avgjøres, sier SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken til NRK.

– Gir det deg litt vond smak i munnen å stemme for et budsjett hvor man bruker 26,5 milliarder kroner på olje- og gassutvinning?

– Vi vil stoppe all ny olje- og gassutvinning. Så er det dessverre ikke flertall for på Stortinget for det i dag.

Stoppet tre blokker

Men har SV i det hele tatt hatt noen innvirkning på norsk olje- og gasspolitikk? Ja, mener Haltbrekken:

  • SV har sørget for at det ikke blir noen ny oljeboring ved iskanten i år. I avtalen om revidert nasjonalbudsjett i vår fikk SV gjennomslag for å trekke tilbake 3 av de 31 oljeblokkene ved iskanten som er med i neste såkalte TFO-runde. TFO står for tildeling i forhåndsdefinerte områder.
  • I fjor høst sørget SV for at det ikke blir noen ordinær utdeling av nye oljefelt til oljeselskapene, en konsesjonsrunde, i år. Spørsmålet om 26. konsesjonsrunde er satt på vent, men det er ikke avklart hva som kan skje på sikt.

– Dette har vært viktige seirer. Vi har vist at vi har klart å flytte oljepolitikken i riktig retning, sier Haltbrekken.

MDGs Lan Marie Berg er likevel ikke imponert.

– Det er dessverre stort sett status quo i oljepolitikken. Man fortsetter å bygge ut og lete etter mer olje. Gjennomslagene SV har fått i statsbudsjettet, blekner mot en bevilgning på 26,5 milliarder kroner til nye olje- og gassfelt.

Demonstrasjon mot oljeaktivitet i og ved iskanten.

LANGVARIG: Allerede i 2015 var det demonstrasjoner utenfor Stortinget mot oljeaktivitet rundt iskanten.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Kjempeproblem

For Equinor vil det være viktig å få på plass en plan for utbygging av drift av feltet før jul. Da vil feltet komme inn under den gunstige oljeskattepakken fra 2020. Fristen for å få nyte godt av de gunstige vilkårene utløper nemlig ved nyttår.

Pakken ble vedtatt som krisehjelp til oljenæringen på et tidspunkt da oljeprisen på grunn av pandemien beveget seg til 20-tallet. Forslaget fra Solberg-regjeringen var i utgangspunktet nøytralt for skattebetalerne, men pakken ble jekket kraftig opp i Stortinget.

Det vakte oppsikt da tidligere statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med NRK nylig slo fast at pakken ble for gunstig.

Les også: Listhaug mener Høyre har skylden for «raus» skattepakke

Stortingsvalg 2021.
Stortingsvalg 2021.

SV foreslo, men fikk ikke gjennomslag for å avslutte krisepakken da Stortinget i vår vedtok et nytt skatteregime for oljenæringen.

– Det er klart at oljeskattepakken er et kjempeproblem. Før oljeskattepakken kom, lå Oscar Wisting i en skuff. Det ble gjort kunstig lønnsomt av oljeskattepakken, sier Haltbrekken.

– At man fortsetter den vanvittig gunstige oljeskattepakken, gjør at man bygger ut flere felt som tidligere har vært ansett som ulønnsomme, sier MDGs Lan Marie Berg.

Også Equinor peker på oljeskattepakkens betydning.

– Den midlertidige skatteordningen fra 2020 var viktig for prosjektet da oljeprisen kollapset under pandemien. I en periode med høy usikkerhet kunne vi fortsette å modne Wisting som planlagt, skriver direktør Trond Bokn for prosjektutvikling i Equinor nylig i et innlegg.

Les også: Økonomiprofessor kritisk til oljeforliket: – Dette vil forlenge oljealderen

Diderik Lund, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
Diderik Lund, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo

Sårbar natur – enorme verdier

Investeringskostnaden for Wisting er beregnet til mellom 60 og 75 milliarder kroner. Det kan bety at staten, gjennom sitt eierskap, vil bruke mange milliarder på å bygge ut feltet. Investeringene vil imidlertid være nedbetalt i løpet av fire år, ifølge Equinors beregninger.

De viser også at Wisting vil gi et overskudd gjennom levetiden på 40 milliarder, inkludert avgifter.

– Størstedelen vil tilfalle samfunnet gjennom statens eierandeler, skatter og avgifter, skriver Bokn.

Naturvern og forvaltning

SÅRBART: Debatten om iskanten handler om naturvern og forvaltning av selve motoren i det økosystemet Norge høster av langs norskekysten, og om kartlegging av nye områder som kan være potensielle for oljeaktivitet.

Foto: Arne Nævra / Arne Nævra

Produksjonen skal etter planen starte i 2028, og feltet har en antatt levetid på 30 år.

Klimarisiko og klimautslipp som følge av forbrenning av olje og gass fra Wisting er ikke den eneste bekymringen knyttet til utbyggingen. Minst like sentralt i diskusjonen står beredskap og sårbar natur.

Miljødirektoratet har kommet med en svært kritisk høringsuttalelse, som DN har omtalt.

Det pekes på at området har verdens høyeste tetthet av sjøfugl, og at utbyggingen ligger i et område som er langt fra land med veldig utfordrende klimatiske forhold. Det gjør det svært krevende å drive oljevernberedskap.

Direktoratet mener Wisting «ikke er modent for PUD-godkjennelse».

Rettelse: I den første versjonen av denne saken sto det i ingressen at regjeringen i år bruker 26,5 milliarder kroner på nye oljefelt. Det riktige er 26,5 milliarder til oljeinvesteringer totalt, både til felt i drift, felt under utbygging og felt til vurdering. Endret 6. juli 2022 klokken 10.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger