Brannvesenet: – Var en bortimot umulig oppgave

Brannvesenet har evaluert trålerbrannen som skapte kaotiske tilstander i Tromsø.

Tråler i brann Tromsø

KUNNE VÆRT SLUKKET FØR: Både brannvesenet, Kystverket og Kystvakten var involvert i slukningsarbeidet. Nå har brannvesenet konkludert at de ut fra forutsetningene hadde en tilnærmet umulig oppgave.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Johnny Magne Nilsen var innsatsleder i slutten av september da brannen oppsto i den russiske tråleren Bukhta Naezdnik.

Den lå til kai ved havna i Breivika i Tromsø da den begynte å brenne. Det ble en brann som virkelig satte beredskapen på prøve.

Til sammen tok det to døgn før brannen var slukket. I mellomtiden skapte trålerbrannen kaotiske tilstander i byen.

Nå har brannvesenet evaluert jobben som ble gjort.

– Vi må være ærlige å si at vi sto overfor en bortimot umulig oppgave.

Johnny Magne Nilsen i Tromsø brannvesen var innsatsleder da en russisk tråler brant ved kai i breivika i Tromsø.

Johnny Magne Nilsen i Tromsø brannvesen var innsatsleder da den russiske tråleren begynte å brenne.

Foto: Jørn Inge Johansen/NRK

– Kunne ha vært slukket tidligere

I Breivika, der tråleren sto i brann, er det både boliger, sykehus, universitet og næringsliv i umiddelbar nærhet.

Rundt 100 beboere i en omkrets på 300 meter rundt den brennende russiske tråleren ble i hui og hast evakuert fra hjemmene sine. Kommunen satte krisestab og etablerte mottak av de evakuerte på rådhuset i byen.

Røyken kunne vært farlig for folk dersom vindretninga hadde snudd.

Redningsmannskapene vurderte derfor å slepe båten ut på havet. Skipet ble etter hvert som brannen tiltok ustabilt.

Først etter rundt fire timer etter at brannen startet, kunne brannmannskapene starte slukkearbeidet.

båt brenner

Universitetssykehuset i Nord-Norge satte stab i forbindelse med brannen. Alle veiene til sykehuset ble stengt og de ansatte kom seg ikke på jobb.

Foto: Jørn Inge Johansen

– Vi kom sent inn i hendelsen. Vi tapte minst en halv time før vi fikk melding om hendelsen. Hadde vi blitt varslet tidligere, og også fått de avklaringene vi trengte undervegs, velger vi å tro at vi kunne slukket brannen før det ble som det ble, sier Nilsen.

Kommunikasjonsproblemer

At mannskapet snakket russisk førte til kommunikasjonsproblemer.

Det tok derfor lang tid før redningsmannskaper hadde kontroll på alle de 29 personene som var om bord.

Russisk tråler i brann i Tromsø

Over 100 personer ble evakuert på grunn av frykt for ammoniakk-eksplosjon.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– På et tidspunkt savnet vi fortsatt to personer. Vårt hovedfokus er livbergende innsats og startet derfor på nytt søk. Det brukte vi lang tid på, sier Nilsen.

Siden viste det seg at de to allerede befant seg på sykehuset. Ingen ble alvorlig skadet i forbindelse med brannen.

I tillegg ble det varslet om at det skulle være lagret eksplosiv gass om bord og i nærheten av der det brant.

Derfor valgte innsatsledelsen, som fryktet en eksplosjon, å trekke alle brannmannskaper ut av båten. Det forsinket slukkearbeidet ytterligere.

– Dette var en brann med et stort og komplekst risikobilde, og det endret seg nesten fra minutt til minutt, sier Nilsen.

Kan endre internasjonalt regelverk

Brannsjef Øyvind Solstad satt i den strategiske ledelsen under slukkearbeidet. Han sier de har lært mye av trålerbrannen.

– Vi må øve og trene. Ikke bare trene på å slukke en brann, men også på organisering av skadested, strategisk ledelse og samhandling med andre etater, sier Solstad.

Men trålerbrannen kan også få direkte konsekvenser for andre båter som skal inn i norske farvann.

I dag har alle passasjerbåter krav til at det må være branntette dører mellom de forskjellige rommene. Men dette er ikke tilfelle på slike båter som den russiskeide tråleren.

– Med tanke på det internasjonale regelverket (IMO), så kan en konsekvens av brannen i ettertid bli at også disse skal ha krav til branntette dører, sier Solstad.

Brannsjef i Tromsø Øyvind Solstad. Satt i den strategiske ledelsen under trålerbrannen i Breivika i september 2019.

Brannsjef i Tromsø, Øyvind Solstad, sier det internasjonale regelverket kan bli endret som følge av brannen.

Foto: Jørn Inge Johansen/NRK

Vil slepes og hugges opp i Bergen

Den russiske tråleren ligger fortsatt til kai i Breivika og bærer tydelig preg av brannen i september. Den har blant annet en midlertidig tetning for at den skal holde seg flytende.

Kystverket har gitt pålegg om at den skal fjernes så fort som mulig.

Trond Hjort Larsen

Trond Hjort Larsen er seniorrådgiver i kystverket.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Målet er derfor at den skal slepes til Bergen for å bli hugget opp der. Men når det skjer, er fortsatt usikkert. Det sier seniorrådgiver i kystverket, Trond Hjort Larsen.

– Vi venter på å få et godt værvindu som tillater at de kan ta slepet på yttersiden av Troms og videre nedover Nordlandskysten. Etter det trenger de 72 timer med relativt rolig vær. Akkurat slik det er nå, med lavtrykk som står i kø, har de en utfordring, sier Hjort Larsen.

Tråler i Tromsø
Foto: Jørn Inge Johansen / NRK