Boligmangelen verre enn noengang

Boligmarkedet i de største byene i Troms og Finnmark er nå så oppheta at folk har problemer med å få tak over hodet.

Leiligheter i Tromsø
Foto: Frank Ludvigsen / NRK

I Tromsø og Alta er boligmarkedet så vanskelig at også vanlige, ressurssterke folk kommer til NAV for å få hjelp.

Klarer ikke å betale husleie og huslån

Etter at Finanstilsynet strammet inn reglene for egenkapital, er det blitt vanskeligere for folk å få boliglån.

– Boligmarkedet i Alta er i ferd med å bli stramt. Det ser vi får betydning for boligprisene og for de personene som har ei vanlig arbeidsinntekt. De får problemer med å kunne betjene huslån og husleie. Problemet er økende etter hvert som byen vokser og man ikke klarer å ta unna.

Det sier leder at NAV i Alta, John Helland.

– De som sliter mest er de som har lav inntekt, eller har problemer på arbeidsmarkedet.

Stor boligkø i Tromsø

– Mangelen på et sted å bo fører til at folk som normalt ville klart å skaffe seg tak overhodet ikke makter det. Det sier avdelingsleder Lill Hege Lundell i NAV Tromsø.

Eiendomsmeklere, politikere og boligkontoret i Tromsø er enige om en ting. Kommunen trenger minst 250 nye boliger hvert år i lang tid framover.

– Fortsetter befolkningsveksten er behovet 500 nye boliger hvert år, sier enhetsleder Roar Stangnes. I dag har de på boligkontoret 146 personer på venteliste. 100 av dem ønsker seg, og venter på en liten kommunal boenhet.

– Vi ser det spesielt på store boenheter som vi normalt ikke har hatt ventelister på. Der er det mange søkere.

Det som er spesielt trist er at det er mange familier med små barn som sliter.

– Når folk som normalt ville klart å skaffe seg bolig ikke klarer det, får det konsekvenser for alle, sier Lill Hege Lundell i NAV Tromsø.

– Det vi ser i forhold til de som har klart å skaffe seg en bolig er at det er veldig dyrt.

Også i Hammerfest er det stor økning i folk som har behov for kommunal bolig.

Må undersøke mulighetene

– Vi kjenner jo til at det er et voldsomt press i boligmarkedet i Tromsø for tida.

Det sier banksjef for personmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer.

Hanne Karoline Kræmer

Banksjef for personmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer.

Foto: NRK

– Det er viktig at folk undersøker hvilke muligheter de har hvis de ikke klarer å skaffe seg bolig, sier Kræmer.

– Vi merker at det er mange som ikke kjenner til de mulighetene som finnes.

Kommunene kan blant annet være behjelpelig med startlån, så det er viktig at folk sjekker om de kan få startlån.

– Hva kan dere som bank bidra med?

– Vi bidrar gjerne for dem som kommer innom banken, blant annet ved å sette opp et budsjett slik at folk kan se hvilke muligheter de har. Mange kommer og spør hvor mye de kan låne for å komme seg inn på markedet, og da kan vi være behjelpelig med informasjon.

Folk må nå ha 15 prosent egenkapital for å kunne få boliglån. Tidligere var kravet 10 prosent.

– Det betyr at man må ha 450 000 i egenkapital for å kjøpe en bolig til 3 millioner kroner. Det er ikke en uvanlig pris i Tromsø.

Noen får da hjelp fra foreldre som kan kausjonere, noen er så heldig at foreldrene kan være behjelpelige med innskudd.

Det er også en mulighet for bankene å låne ut mer enn 85 prosent av boligens verdi, men da krever Finanstilsynet at man har en særskilt forsvarlighetsvurdering.

Det betyr at vi som bank må vurdere om kunden har mulighet til å betjene lånet.

Det er viktig at folk tenker langsiktig, og starter sparing til barna så tidlig som mulig, og at ungdom benytter seg av boligsparing for ungdom, avslutter Kræmer.