Hopp til innhold

Forskere har oppdaget hemmeligheten bak blekksprutens intelligens

Vet du hva mikroRNA er, og at det kan være med på å definere intelligens? Nå viser forskning at blekkspruten er det dyret som har mest mikroRNA etter mennesker.

Blekksprut

UNIK: Blekkspruten har 11 hjerner, og arten har eksistert i hele 500 millioner år. Vi mennesker har til sammenligning bare vært her noen hundre tusen år. På den tiden har den utviklet intelligens.

Foto: Serena Repice Lentini / Unsplash

Blekkspruter har vist seg å kunne løse komplekse oppgaver og flere har klart å rømme fra akvarium. De er intelligente dyr som har bodd i havet i hele 500 millioner år.

Likevel har forskere klødd seg i hodet over hvorfor den merkelige skapningen har så mange ferdigheter. Blekkspruter lever jo som regel bare i tre til fem år.

Nå kan vitenskapen ha kommet et stykke lenger på vei. Forsker Bastian Fromm ved UiT i Tromsø og kolleger i en rekke land har forsket på molekyler kjent som mikroRNA i vanlig blekksprut.

Studien er publisert på Science Advances, som hører til det anerkjente tidsskriftet Science.

Overraskende funn

Da Fromm og de andre forskerne begynte å analysere dataene fra blekksprutene, trodde de først at det måtte være noe galt med utstyret.

– Disse dyrene hadde flere mikroRNA enn fugler, sier Fromm.

Han sier funnene forklarer hvordan blekkspruter kan være mer intelligente enn de fleste dyr, inkludert fugler, som også har varierende grad av intelligens.

Faktisk tror forskerne bak studien at funnene kan ha betydning for hvordan dyr utvikler intelligens generelt.

Bastian Fromm ved UiT

Bastian Fromm, forskningsgruppeleder ved UiT.

Foto: UiT

Det ser ut til at mengden mikroRNA dyr har i hjernen bestemmer hvor kompleks oppførselen og intelligensen deres er. Og blekkspruten har store mengder mikroRNA.

– Dette er utrolig, fordi vi vet at intelligens bare har utviklet seg uavhengig to ganger gjennom evolusjonen, og begge gangene ser det ut til å være drevet av mikroRNA, sier Fromm.

Faktisk viser dataene at blekksprutene har aller mest mikroRNA, kun slått av oss mennesker.

Tiarmet blekksprut

Blekksprutene har unektelig et ganske merkelig ytre. Dette bildet viser en tiarmet blekksprut.

Foto: Nils Aukan /

Potensial for kreftbehandling

I framtiden kan vitenskap om mikroRNA også spille en rolle i kreftforskning. MikroRNA er nemlig med på å aktivere gener, litt som en lysbryter.

Fromm forklarer at dersom man kunne styrt denne mekanismen, kunne man kanskje skrudd av og på ulike gener som styrer sykdom.

– For eksempel kreft eller kardiovaskulære sykdommer.

Tidligere forskning på molekylene har nemlig vist en sammenheng med nettopp kreft.

– Det har også med mikroRNA å gjøre. Ved kreftsykdom taper kreftcellene mikroRNA. Kanskje fordi mikroRNA er regulatorer, sier Fromm.

Forutså VM-vinner

Blekkspruter fascinerer mange med sine tentakler og fremmedartede ytre, og har gjennom århundrene vært gjenstand for sagn og myter.

En av de mest berømte blekksprutene var Paul, som fungerte som et orakel under Fotball-VM i 2010, der han forutså vinneren i en rekke kamper, inkludert finalen mellom Nederland og Spania.

Etter at Paul døde senere samme år, kom etterfølgerne Paul II og Regina.

Video Paul tippet finalen i VM

Blekkspruten Paul tippet hvem som ville vinne finalen i fotball-VM i 2010. Blekkspruten klarte utrolig nok å forutse vinneren i alle de åtte VM-kampene som den «spådde».

Også Netflix-dokumentaren «My Octopus Teacher» fra 2020 fikk mange til å bli fascinert av blekksprutenes indre liv. Filmen handler om en sørafrikansk fridykker som etablerer et vennskap med en blekksprut. Filmen vant Oscar for beste dokumentar i 2021.

Kan lage nerveceller

Mange forskere tror at mikroRNA er molekylene som er ansvarlige for å lage nye og spesialiserte celler, spesielt nerveceller.

– MikroRNA kan regulere hvilke gener som er i en celle, og man tror det er viktig for å generere intelligens, sier Fromm.

Verdens største blekksprut (i 2008)

Dette bildet fra 2008 skal vise det som på det tidspunktet var verdens største observerte blekksprut.

Foto: NEW ZEALAND HERALD / REUTERS

– Det er litt som lego. Hvis du har ti forskjellige legobrikker kan du kanskje lage et lite hus, men du kan ikke bygge en Ferrari eller et palass. Da trenger man mange forskjellige brikker. Mer MikroRNA gjør at man har flere av disse brikkene.

RNA er små molekyler i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og bidrar til hvilke gener som slås av og på. RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark