Blekksprut kryper gjennom glassrør

Er Billy så smart som alle skal ha det til?

Blekkspruten Billy har elleve hjerner. Det sies at han er en av havets smarteste. Men vil han bestå testen som havets utbryterkonge?

Han har kanskje ikke utseende på sin side. Kroppen er glatt og slimete, og de smale øynene stikker ut fra det store hodet.

Han har fått navnet Billy. En helt vanlig norsk blekksprut, klekket et sted i havet utenfor Sotra.

Nå bor han i akvariet i Bergen sammen med to sjøstjerner. Han griser når han spiser og favorittmaten er krabbe.

Men Billy er smart.

– Han er faktisk en av havets smarteste, sier marinbiolog Pia Ve Dahlen.

Blekkspruten Billy svømmer i akvariet

Pia kan det meste om livet i havet, men ingen imponerer henne mer enn blekkspruten.

– De er fantastiske dyr med stor hjerne og personlighet, sier hun.

Pia Ve Dahlen

LIDENSKAPELIG: Pia Ve Dahlen er marinbiolog med forkjærlighet for livet i havet og blekkspruter i særstilling.

Foto: Lars-Ivar Dahle

Det finnes mange historier om smarte blekkspruter med fantastiske evner. Som dirker opp låser og rømmer fra akvarier. En slags havets Houdini.

Men hva skjer om vi setter Billy på prøve? Klarer han å bevise at blekkspruten virkelige er havets smarte utbryterkonge?

Test 1. Superfølsomme armer

Billy må bestå tre tester. Den første er den enkleste og så blir det gradvis vanskeligere.

I testen bruker vi et akvarium med to rom. Mellom rommene er det satt opp en hindring.

Kari Toft og Pia Ve Dahlen kikker ned på en blekksprut som svømmer i et akvarium.

DOMMERE: Pia Ve Dahlen og NRKs Kari Toft setter Billy på prøve i naturserien Ville videoer. Akvariet er delt inn i to rom med en hindring mellom rommene.

Foto: NRK

Billys oppgave er å ta seg over hinderet og til det andre rommet. Klarer han det belønnes han med livretten krabbe.

I første oppgave må Billy finne frem til et hull i akvariet for å komme seg til krabben.

Hullet dekkes med tang for å gjøre det litt vanskeligere å finne frem.

Billy bruker de følsomme sugekoppene til å lukte og føle seg frem.

Med en arm finner han hullet. Så følger resten av kroppen og Billy er ute!

Blekkspruter har ekstremt følsomme armer. I hver sugekopp er det 10.000 nerveender. Til sammenligning har vi mennesker 3000 nerveender i fingertuppene!

– Og når Billy føler seg frem bruker han alle sine 11 hjerner, sier Pia.

I tillegg til hovedhjernen har blekkspruter en hjerne i hver arm og en hjerne knytta til hvert øye.

Blekkspruter har nemlig et godt utvikla syn. De er gode til å bedømme avstand og ser detaljer like godt som mennesker.

Pia er ikke veldig overrasket over at Billy løste den første oppgaven. Men hva skjer hvis vi gjør det litt vanskeligere?

Test 2. En tøyelig mester i forkledning

I neste test må Billy gjennom et smalt rør for å komme til den andre siden. Røret er bare 6 cm i diameter og 30 cm langt.

Dette blir krevende. Hodet til Billy er tre ganger så stort som røråpningen!

Billy klemmer seg sammen og får såvidt plass.

Han åler seg forsiktig frem med armene først i tilfelle noe farlig venter.

Blekkspruter er virvelløse dyr og har ikke et eneste bein i kroppen. Det gjør dem ekstremt tøyelige og bevegelige.

– Billy klarer oppgaven fordi han evner å forme kroppen etter omgivelsene. Det er en kjempefordel når de skal gjemme seg eller jakte på mat. Blekkspruter kommer frem de fleste steder, sier Pia.

Hun har hørt om en blekksprut som rømte fra et akvarium ved å følge rørsystemet ut til havet.

De er ikke bare bevegelige. Mange blekkspruter er også mestre i å kamuflere seg. Noen skifter farge for å ligne omgivelsene. Andre bruker det for å skremme eller lokke til seg en attraktiv partner.

I testen beveger Billy seg gjennom røret med armene først. Det er lurt! Dersom en blekksprut mister en arm, vokser den nemlig ut igjen.

Å titte ut av røret med hodet først ville vært dumt hvis det ventet en hai i andre enden.

Test 3. En farlig ferd på land

Og i siste og vanskeligste oppgave gjelder det virkelig å ha hodet med seg. Her må Billy opp av sitt naturlige element og over en bru for å komme til krabben på den andre siden.

Blekkspruter klarer seg ikke lenge på land. Den kan tørke ut eller kan bli spist av fugler. Tar Billy sjansen?

Dette er den vanskeligste testen. Billy nøler og vil ikke opp vannet.

Pia må lokke med en reke for å få han opp.

Med sugekoppene løfter han seg opp av vannet og ut på brua.

Blekkspruter er kjempesterke og Billy kommer seg til slutt over til andre siden.

Billy viser hvor sterk han er når han krabber over brua. 90 % av den myke og bløte kroppen består av muskler.

Det er en kraftanstrengelse og en prestasjon som står til gull. Etter å ha bestått tre av tre tester beviser Billy at han er en smarting og at ryktet som havets utbryterkonge er fortjent!

Smart – men til hvilken nytte?

I akvariet i Bergen, der Billy nå bor, har de gjort mange tiltak for at blekksprutene ikke skal rømme.

Ett triks er å dekke veggene i akvariet med kunstgress, slik at sugekoppene ikke får feste. Det gjør at blekkspruten sklir ned igjen om den prøver å klatre over.

Men hvorfor er blekkspruten så smart?

Blekksprut

De største blekksprutene kan bli hele 18 meter lange og veie opp mot 495 kg! Disse kjempene lever dypt ned i havet.

Blekksprut

Blekkspruter lever i saltvann og finne i alle verdenshav. Det finnes så mange som 800 arter. Akkar er en vanlig art langs norskekysten.

Blekksprut

Blekkspruten bruker sugekoppene til å lukte, smake og føle. På hver arm sitter det over 200 sugekopper.

En forklaring er at den har hatt god tid til å utvikle evnene sine. Blekkspruten har levd i havet i 500 millioner år!

Likevel er det vanskelig å forstå hvorfor den har alle disse fantastiske ferdighetene.

Hos mange arter er ferdigheter knytta til oppgaven med å oppdra barn og skaffe seg en partner. Slik er det ikke i blekksprutens korte liv.

Hunnene dør kort tid etter at eggene er lagt. Og selv om noen blekksprut-arter skifter farger og fasong for å tiltrekke seg en partner, er de fleste blekkspruter asosiale dyr. De trives best i eget selskap, og paringen er en kort affære

Et blekksprutliv er heller ikke særlig langt. De fleste lever bare tre til fem år.

– Smartheten føles kanskje litt bortkastet. Men da får vi sette desto mer pris på de mens de lever, sier marinbiolog Pia.