Selamawit Gebrekidan vil bidra. Utenom praksisordninger har hun aldri vært i fast jobb i løpet av de tolv årene hun har bodd i Norge.
Men nå kan det skje en viktig endring i livet hennes.
Arbeidstreningen på den lokale matbutikken kan føre henne et steg nærmere jobb.
– Rydde, vaske og prise ned utgåtte varer. Jeg gjør alt!
Gebrekidan står ved frysedisken og ser over datostemplingen på ribbe og pinnekjøtt. Varene skal selges til nedsatt pris, i håp om at butikken slipper å kaste produktene som har blitt igjen etter julen.
To kunder går forbi. Hun smiler og nikker til dem. De smiler tilbake.
– Kundene gjør meg så glad, det er masse folk jeg kjenner!
Nøkkelen til integrering og inkludering
Kvinner med minoritetsbakgrunn er blant gruppene som ofte står uten jobb.
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nancy Herz (Ap), trekker fram språk og kvalifikasjoner som faktorer som kan bidra til at minoritetskvinner ikke får en fot innenfor arbeidsmarkedet.
Hun peker også på andre utfordringer, som kulturelle barrierer. Blant annet kan idéen om at kvinner bør være hjemme med barna, eller diskriminering i arbeidslivet, gjøre det vanskelig å få jobb og bli i jobb.
– Arbeid er selve nøkkelen til integrering og inkludering i det norske samfunnet. Det er utrolig viktig både for selvstendigheten og selvfølelsen til den enkelte kvinne, og for velferdsstaten, at de som vil og kan jobbe får muligheten til det.
– Jeg syns derfor det er veldig fint å se et slikt eksempel på at private bedrifter bidrar til integrering, for eksempel ved å tilby arbeidstrening, sier Herz.
– Dette kan ha positive ringvirkninger, fordi man kan forsørge seg selv og egen familie. Man har større frihet i sitt eget liv, og man blir bedre kjent med og får større tilhørighet i samfunnet, forklarer Nancy Herz (Ap).
Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementetLeder i Nav Vadsø, Tone Persen, tror flere minoritetskvinner setter seg selv til side for at familien, og særlig barna, skal få rom til å vokse i det norske samfunnet.
Hun påpeker at mange har vonde minner etter flukt, og å ta vare på egen familie også er et verdifullt bidrag til samfunnet.
– Vi kan se en verdi i form av at de har klart å holde sammen, og forhindret enda mer sorg og tragedie.
– Tanken er at vi kan vinne litt alle sammen
– Jeg får på mange måter ikke skrytt nok av Selamawit. Hun er pliktoppfyllende, blid, hyggelig og jobber knallhardt, forteller kjøpmann i Rema 1000, Fritz-Morten Isaksen.
– Tanken er at vi kan vinne litt alle sammen. Nav får en mulighet til å få noen ut av systemet, kandidatene har mulighet til å få seg jobb, og jeg som arbeidsgiver får folk med et annet syn på hverdagen; noen som er takknemlig for å være her.
Kjøpmann i Rema 1000, Fritz-Morten Isaksen, er svært fornøyd – både med innsatsen til Gebrekidan og med samarbeidet med Nav.
Foto: Sabina Store-Ashkari / NRKIsaksen forteller at målet er å gi Gebrekidan fast jobb, og ser fram til dagen han kan gi hennes første lønnsslipp.
Men for at det skal skje må hun bli bedre i norsk, slik at hun kan jobbe i alle funksjoner i butikken.
– Og da er det ingenting i veien for at hun skal kunne jobbe her, for innsatsmessig og holdningsmessig er hun fullt på høyde, og vel så det, med alle oss andre.
For mange flyktninger tar det ofte lang tid før de tilegner seg relevant kompetanse og kommer seg ut i arbeid. Dette gjelder særlig kvinner. Derfor kan arbeidstrening, i samarbeid med Nav og lokalt næringsliv, utgjøre en viktig forskjell.
Foto: Sidsel Vik / NRKDet har blitt ettermiddag, og om litt er Gebrekidan ferdig med dagens vakt.
Med raske hender stabler hun yoghurtbegre og melkekartonger mens hun snakker med en kollega, som gjør det samme på nabohylla.
Det er her hun vil være, det er her hun vil bli.
Og for å komme dit vet hun godt hva som må til.
– Mer norsk! Jeg må lese bøker og snakke med folk, for eksempel min datter og de jeg jobber med. Jeg må øve, øve, øve.
