Amina skal hjelpe sårbare kvinner: No kan ordninga forsvinne

– Det var vanskeleg. Eg budde på asylmottak, kunne ikkje språket og forstod ikkje korleis helsesystemet fungerte, fortel Amina Sharif.

For 18 år sidan kom ho til Noreg som flyktning frå Somalia.

Knappe året etterpå fødde ho sitt første barn, utan å forstå kva jordmor, legar eller sjukepleiarar sa.

Med eit ynskje om å hjelpe andre nykomne kvinner har ho no utdanna seg som fleirkulturell doula.

Ein doula er ein «fødselspartnar» som fungerer ei kulturell og emosjonell støtte før, under og etter fødsel.

Forsvinn utan pengar

– Det er eit enormt behov for Amina og andre fleirkulturelle doulaer, seier jordmor og koordinator for dei fleirkulturelle doulaene i Bergen, Anita Prante.

I alt har 80 kvinner over heile landet utdanna seg til fleirkulturelle doulaer gjennom prosjektet til Norske Kvinners Santitetsforening.

Dei siste fire åra har 350 minoritetskvinner nytta tilbodet, som tidlegare har vore finansiert med prosjektmidlar frå Helsedirektoratet og Stiftelsen Dam.

Men då regjeringa og SV la fram neste års statsbudsjett var det ikkje øyremerkt støtte til prosjektet.

Og då vil ordninga forsvinne.

– Det er heilt utruleg at ikkje Noreg har råd til å gi dei mest sårbare kvinnene støtte under fødsel, seier generalsekretær frå Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson.

Auka risiko blant minoriteten

– Kvinner med innvandrarbakgrunn har statistisk sett større sjansar for komplikasjonar før, under og etter fødsel, seier jordmor og postdoktor ved Høgskulen på Vestlandet, Eline Skirnisdottir Vik.

Ho har forska på helsa til fleirkulturelle kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Ifølge ho har 1 av 4 kvinner som jordmødrer møter i jobben migrasjonsbakgrunn.

– Ikkje alle har auka risiko ved fødsel, men fleire grupper, og kanskje spesielt dei som fleirkulturelle doulaer rettar seg mot, har auka risiko for blant anna dødfødslar, depresjon og økt blødningsfare i samanheng med fødsel.

Vik forklarar at for mange kvinner med innvandrerbakgrunn blir fødselen deira første møte med helsevesenet.

– At det blir ei trygg og god oppleving kan vera avgjerande for at kvinna held fram å stole på helsevesenet også etter fødselen.

Vann pris for mangfald

Nyleg vann «Fleirkulturell doula», med jordmor og koordinator Anita Prante i spissen, Bergen kommune sin pris for mangfald og likestilling.

I grunngjevinga skriv juryen at Bergen kommune anerkjenner prosjektet som ei viktig teneste og at dei ynskjer å trekke dei fram som eit forbilde for andre kommunar i landet.

– Kva tenkjer du om at tilbodet ikkje får støtte i neste års statsbudsjett?

– Det er synd. Det er ein grunn til at me har gitt dei denne prisen, seier byråd for kultur, mangfald og likestilling i Bergen, Eline Haakestad.

Fikk hjelp på fødestua: – Jeg takker veldig fra mitt hjerte

– Opp til sjukehus og kommunane

Karl Kristian Bekeng (Ap) er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Fleire helseføretak har gode erfaringa med bruk av fleirkulturell doula, og dei må vurdere om dei ynskjer å vidareføre drifta, eventuelt saman med kommunane, seier han.

Han legg til at dei gjerne vil invitere Norske Kvinners Sanitetsforening til eit møte.

Generalsekretær i Sanitetsforeninga, Grete Herlofson, er ikkje imponert:

– Me har, og har hatt, ei regjering som har sagt at me må føde fleire born. Då må me kunne ta oss råd til å gi kvinner med fleirkulturell bakgrunn støtte i den korte tida av livet sitt, seier ho.

Hei!

Er du interessert i helse og utdanning?

Sit du inne med ei sak som fleire burde få høyre om?

Ta kontakt med meg!

Synne Sørenes

Journalist

Send meg en e-post