Isak (21) fikk dårlig mental helse av å vente på tilbud

– Man mister litt håpet når det tar så lang tid, sier Isak Idström (21).

NRK møter han på Breivang videregående skole i Tromsø, hvor han går tredjeåret på medielinja.

Isak er født som biologisk jente. Helt siden han var ti år gammel har han visst at det var feil.

Først som 16-åring turte han å åpne seg for moren.

– Jeg turte ikke si det til henne ansikt til ansikt, så jeg skrev det ned og ga henne papiret, forteller 21-åringen.

– Jeg var så redd for at hun skulle ha en negativ reaksjon. Men så kom hun heller til meg og spurte om hun skulle hjelpe meg med å få en legetime, slik at prosessen kunne starte.

Fikk oppdraget for tre år siden

I dag får 21-åringen behandling og hjelp på Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet i Oslo.

Hadde han ventet med å oppsøke helsehjelp, kunne han nå fått et lokalt tilbud.

Mandag åpnet nemlig Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Det er det siste i den planlagte prioriteringen av denne gruppen. Nå har alle helseregionene etablert et regionalt senter for kjønnsinkongruens.

I 2020 fikk alle landets fire helseforetak i oppdrag å etablere regionale sentre, som skal gi personer under 23 år som opplever kjønnsinkongruens et tilbud nærmere stedet de bor.

Mer enn tre år etter gjør altså UNN seg klar for å ta imot de første pasientene. Frem til nå har disse blitt henvist til Rikshospitalet i Oslo, slik Isak også ble.

Men verken hormonell eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling skal tilbys her.

Regionsentrene bistår i prosessen med henvisning og oppfølging til pasienter som er under utredning og behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Mange som sliter

I 2022 ble 110 nyhenvist pasienter fra Helse Nord behandlet ved Rikshospitalet. 42 av disse var under 18 år.

– Jeg syns det er på tide at dette tilbudet kommer, for å si det rett ut, sier Embla Hermansen.

Hun sitter i styret i FRI i Troms og Finnmark, og er selv transkvinne.

Hermansen tror unge med kjønnsinkongruens er mer åpne nå enn før. Likevel mener hun det er stort behov for senteret i Tromsø.

– Det er mange som sliter, og som ikke tør å be om hjelp. Når det i tillegg er langt til hjelpen, blir det enda vanskeligere, sier Hermansen.

– Mange lever fortsatt ganske dypt inne i skapet.

Skal tilby behandling og veiledning

– Vi skal tilby utforskende samtaler om kjønnsidentitet, og behandling for de som ønsker det, sier senterkoordinator og sexolog Aud Jektvik til NRK.

I tillegg vil senteret tilby:

• Stemmetrening, binders og andre hjelpemidler.
• Hjelp til å håndtere minoritetsstress.
• Hjelp til å koordinere kontakt mellom ulike hjelpeinstanser, som BUP og fastlege.
• Fagutvikling, foredrag og undervisning for ansatte i barnehage, skole og helsevesenet.

Jektvik kan ikke anslå hvor mange som kommer til å benytte seg av tilbudet, men allerede før senteret offisielt har åpnet, er fem henvisninger behandlet.

– Jeg har jobbet med lavterskeltilbud for denne gruppen i kommunen før, og også drevet privat som sexolog. Der ser man at det er behov.

Lang reise

Etter at Isak kom ut som transgutt som 16-åring, tok det to år før han ble henvist til Rikshospitalet. Først som 20-åring fikk han starte behandlingen der.

Han skulle ønske behandlingstilbudet fantes i Tromsø da han først søkte om hjelp.

– Det hadde vært lettere, og kanskje også gått fortere.

Venninne og klassekamerat på Breivang, Helena Andersen, sitter i ungdomsrådet til UNN, og har derfor også vært engasjert i etableringen av RSKi. Hun forteller at tilbudet er etterspurt.

– Det tar lang tid å reise til Oslo, og sånn som det har vært til nå, er det ikke noe helsetilbud her i Nord-Norge til de som ikke passer inn i de tokjønnede båsene. Nå blir det i hvert fall det.

– Mange tør ikke be om hjelp

48 år gamle Hermansen i FRI har levd åpent som kvinne siden 2019. For henne ville det dermed vært for sent å få hjelp fra RSKi da hun var klar for det, siden tilbudet bare gjelder for de under 23 år.

– Jeg syns det er synd at tilbudet ikke gjelder også oss som er såkalte «late bloomers», men dette er en veldig god begynnelse, sier Hermansen.

Behov for støtte

For Isak løsnet det da han fikk en psykolog som han opplevde at hadde mer kunnskap om kjønnsinkongruens enn de han hadde møtt i helsevesenet frem til da.

– Det var veldig viktig, fordi jeg opplevde at psykologen forsto mer av hvordan jeg føler meg. Du får en form for støtte, samtidig som du får hjelp når du snakker med noen som kan litt om det.

Jektvik mener mange vil ha god nytte av å snakke med noen som forstår at kjønnsmangfold er positivt, og at det er en naturlig variasjon i befolkningen.

– Det er en lettelse å prate med fagfolk som vet og skjønner at det ikke er noe galt med en.

Vanskelig ventetid

For Isak har det vanskeligste vært å vente på et helsetilbud.

– Man føler at man ikke blir tatt seriøst, og det går utover den mentale helsen, sier han, og legger til:

– Heldigvis ble jeg tatt seriøst til slutt.