I fjor kom det 31.000 asylsøkere til Norge, det største antallet vi har hatt her til lands. 15.-20.000 av disse har rett på opphold, og skal bosettes i kommuner rundt om i hele landet.
Men fortsatt sitter flere tusen på mottak og venter på en avgjørelse.
– En årsak er at myndighetene ønsket å prioritere potensielle avslagssaker, og tok det først. Det er viktigst for regjeringen å ha raskest mulig retur av dem som ikke har oppholdsgrunnlag i landet, sier generalsekretær i NOAS, Anne-Magrit Austenå.
– De som har størst sjanse for opphold blir dermed ventende lengst.
Generalsekretær i NOAS, Anne-Magrit Austenå sier integrering ofte blir opp til den enkelte, og hvordan kontakten er mellom mottak, kommune, og frivillige.
Foto: Siv Sandvik / NRKDebatt om integrering
Austenå er gjennom NOAS tett på arbeidet for å få vellykket integrering. Hun mener det er flere hovedutfordringer, blant annet at de fleste som bor i mottak blir passive og går lenge uten å gjøre noe.
– Det er sterke begrensninger på å søke midlertidig arbeid mens du venter på svar, og det har blitt kuttet i norskopplæringa. Da blir det opp til den enkelte om du selv klarer å lære norsk på egen hånd, og om mottaket er så nært et lokalt sentrum at du har tilgang på frivillighet.
Generalsekretæren mener løsningen for å integrere flere asylsøkere kan være å løsne på forbudet mot midlertidig arbeid, øke norskundervisningen og å ha nok folk på mottakene som kan koordinere frivillighet mot kommunene.
– De lærer ikke norsk om de ikke bruker språket, sier Austenå.
Noen asylsøkere har selv meldt seg til frivilligarbeid som ikke innebærer betalt arbeid.
– Om de går mer enn ett år i passivitet, svekkes personers eget initiativ.
– Tullete med integreringsmottak
De politiske symbolbeslutningene, som å vise utad at det ikke er attraktivt å komme til Norge, rammer først og fremst de som skal bli i Norge og integreres, mener NOAS.
Austenå er negativ til spesielle integreringsmottak for de mest innstilte asylsøkerne.
– Jeg synes det er en tullete prioritering og bruk av midler. Det sitter så mange tusen som er overivrig etter å få seg en jobb, mange fra Syria har kvalifikasjoner som Norge kan ta i bruk.
– Det koster 100.000 å ha en person på mottak i ett år. Det hadde vært mer effektivt hvis asylsøkerne var i gang med norskopplæring, introduksjonsprogram og hadde praksisplasser med lønnsskudd, mener hun.
