Hopp til innhold

En jobbmulighet ble redningen for Michael: – Det betyr alt

Nesten 100.000 unge mennesker står utenfor arbeidslivet. I Troms har flere fått et nytt håp.

Michael Kirknes

Michael droppet ut av skolen, men er nå i full jobb hos Vacumkjempen Nord-Norge AS i Tromsø.

Foto: Trygve Grønning / NRK

– Jeg har aldri likt å sitte i ro.

Michael Kirknes står i grøften med en vakuumslange i hendene. I dag fjerner han jord og steiner fra tjukke kabler i bakken, som forsyner store deler av Tromsø med strøm og internett.

Han har tidligere prøvd seg i butikk og som telefonselger, men det var ikke noen for han. Nå har han fått sjansen i anleggsbransjen, og får støtte fra Nav til å ta lastebillappen.

Det betyr alt. Jeg har slitt litt mentalt, men det hjelper virkelig å ha en jobb å gå til.

Michael er klar på at fellesskapet på jobben betyr enormt mye for han, men i Norge er det mange unge som står utenfor dette fellesskapet.

Michael Kirknes. Vacumkjempen.

Michael gjør rent rundt strøm- og fiberkabler, sammen med daglig leder i Vacumkjempen Nord-Norge AS, Stian Kristiansen.

Foto: Trygve Grønning / NRK

Bare i Troms står nesten 3000 mellom 15 og 29 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, viser de ferskeste tallene fra SSB.

På landsbasis er om lag 100.000 i samme situasjon.

I 2020 anslo regjeringen at hver enkelt koster samfunnet 15 millioner kroner.

Hva det koster hver enkelt, er vanskeligere å måle.

En raskere vei inn i arbeidslivet

– Det er dramatisk. Både for oss som samfunn, fordi det er store utgifter knyttet til dette. Men først og fremst for dem som blir stående på utsiden.

Det sier arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap). Hun varsler at regjeringen vil komme med en ny stortingsmelding etter sommeren, som hun håper vil bidra til å fange opp flere av dem som står utenfor.

Havner man utenfor når man er ung, står du ovenfor veldig mange år utenfor arbeidslivet. Du står utenfor det fellesskapet det gir en jobb å gå til, kollegaer, lønn på konto og alt som hører med.

Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap), synes det er dramatisk at så mange unge står utenfor.

Foto: William Jobling / NRK

I Troms er Nav og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) allerede i gang med et pilotprosjekt, som skal hjelpe dem som ikke finner seg til rette på skolebenken eller sliter med å få seg en jobb av andre årsaker.

«Anleggsløftet» skal være en raskere vei inn i arbeidslivet, der unge kan komme i direkte kontrakt med flere bedrifter i fylket og finne en som passer for dem – uten noen krav til kompetanse, utdanning eller jobberfaring.

To av bedriftene som er med på prosjektet er Maskinentreprenør Stig Kristiansen AS og søsterbedriften Vacumkjempen Nord-Norge AS i Tromsø.

Ifølge grunnlegger Stig Kristiansen, er det ikke nytt for bransjen å rekruttere folk fra «gata». Men han er glad for at de nå har et tettere samarbeid med Nav.

Jeg tror det viktigste vi bidrar til er å gi dem en mestringsfølelse og en følelse av å passe inn, slik at de etter hvert klarer å stå på egne bein i arbeidslivet, sier han.

– Det betyr også selvfølgelig at vi får inn arbeidskraft som vi trenger, når vi finner den riktige kandidaten.

Stig Kristiansen.

Stig Kristiansen er positiv til å gi flere ungesommer sjansen i bedriften

Foto: Trygve Grønning / NRK

Tror de mister mange flinke på veien

Men det er en ting Kristiansen opplever som en brems i systemet: for mange formelle krav til kompetanse og utdanning.

– For å få flere til å passe inn i arbeidslivet og samfunnet, må vi først erkjenne at vi er forskjellige. Nå opplever jeg at utdanningssystemet er laget for akademikere av dem som har lyktes som akademikere, sier han.

– Da tror jeg vi mister veldig mange folk på veien som er flinke arbeidere, fordi de ikke passer inn et stadig mer komplisert utdanningsløp.

Brenna mener man må ha formelle krav til å være kvalifisert for å jobbe på for eksempel anlegg, men er positiv til initiativet i Troms og andre lignende prosjekt.

– Det å få lov til å både bli litt eldre og litt klokere mens du jobber sammen med kollegaer, det tror jeg er helt riktig, sier hun.

– Så vi må klare både å gjøre skolen mer praktisk og variert, men også gi de som kanskje ikke trives så godt på skolebenken mulighet til å fullføre og formalisere kompetansen sin gjennom for eksempel å være mer i bedrift.

Men mange unge som har falt utenfor, trenger også hjelp til mer enn å få seg en jobb.

UTTAFØRR

Prosjektet «Uttaførr» i Tromsø har som mål å nå ut til enda flere ungdommer som trenger en plass de føler seg trygg.

Foto: Trygve Grønning / NRK

En trygg plass

I Tromsø har Utekontakten, som jobber med unge som har det vanskelig, satt i gang et nytt prosjekt de kaller «Uttaførr». Det er et lavterskel for ungdom som trenger en plass å høre til. De fikk nettopp 500.000 kroner i støtte fra Statsforvalteren, og samarbeider med Nav i Tromsø.

– Noen bruker oss bare til mindre ting i livet, mens for andre er vi nesten som en familieerstatning. Det er veldig forskjellig fra ungdom til ungdom, for alle har et forskjellig utgangspunkt.

Det sier leder for Utekontakten, Tone Bakke. Hun anslår at de hvert år er i kontakt med over 200 ungdommer.

– Noen sier rett og slett at tilbudet har reddet livet deres.

Utekontakten, Tone Bakk

Leder for Utekontakten, Tone Bakke, sier ungdommene de har kontakt med trenger hjelp til mange forskjellige ting.

Foto: Trygve Grønning / NRK

En av de som har fått god hjelp gjennom Utekontakten er Marice Viktoria Johannessen. Hun hadde det vanskelig på skolen i nabokommunen Lyngen, og slet med å knytte nettverk og passe inn i samfunnet da hun flyttet til Tromsø.

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde kommet i kontakt med Utekontakten, sier hun.

Marice Viktoria Johannessen

Marice Viktoria Johannessen har lyst å hjelpe andre ungdommer som har det vanskelig.

Foto: Trygve Grønning / NRK

Hun har alltid følt at Utekontakten var en trygg plass for henne. En plass hvor hun kunne være seg selv og føle at hun ble sett.

I dag har hun fått seg jobb som bussjåfør i Tromsø, og syns livet er på rett kurs. Nå har hun også et ønske om å gi noe tilbake, og har selv engasjert seg i prosjektet Uttaførr.

– Jeg har lyst å hjelpe flere unge som sliter med utenforskap, og kanskje få dem til å se at det er et håp. Du kan få det veldig fint allerede i 20-årsalderen, selv om du ikke har hatt en like lett oppvekst som alle andre, sier Johannessen.

Les også Samtidig som stadig flere unge sliter, legges umiddelbar psykisk helsehjelp ned

Marita Johansen, Anna Rørbakk og Helene Zahlsen

Vi er nødt til å gjøre ting annerledes

Norge er blant de landene i verden som har det mest effektive arbeidslivet, ifølge Ilostat. Det gjør kanskje at terskelen for å komme inn i arbeidslivet, for de som har falt utenfor, er høyere.

– Det som er problemet med den effektiviteten, er at på baksiden av medaljen, der ligger det et stort utenforskap, som også har vokst gjennom disse årene der effektiviteten har vokst, sier fylkesdirektør for Nav Troms og Finnmark, Kristin Røymo.

– Etter min vurdering så har vi ikke helt klart å finne løsninger på hva vi gjør med det. Men jeg mener at vi er nødt til å ta noen grep for å gjøre døra høyere og porten videre.

Nav-direktør Troms og Finnmark Kristin Røymo

Fylkesdirektør for Nav Troms og Finnmark, Kristin Røymo, er klar på at man må tenke annerledes for å få flere unge i jobb.

Foto: Ann-Kristin Hanssen / NRK

Røymo mener både arbeidsgivere og myndighetene er nødt til å være litt selvransakende, fordi det finnes mye ressurser i de som har falt utenfor.

– Vi ikke bare har plass til dem, men vi har også behov for dem. Men vi er nødt til å gjøre noen ting annerledes i årene som kommer, sier hun.

Arbeids- og inkluderingsministeren er også klar på at de må tenke annerledes i årene som kommer.

– Vi må gjøre sånn at bedriftene opplever at det er lav nok risiko til at de er villige til å ansette folk som kanskje ikke har 100 prosent produktivitet hver eneste dag, men som allikevel har muligheten til å bidra med noe, sier Brenna.

Nye oppgaver

Hos Vacumkjempen Nord-Norge AS er det ingen som klager over effektiviteten til Michael. Når han er ferdig med dagens jobb i Tromsø, går turen videre til nye oppgaver på Melkøya i Hammerfest.

– Jobben er veldig variert. Ekstremt variert, og det elsker jeg, sier han.

Men skolebenken var ikke et sted for Michael, og han droppet etter hvert ut.

Nå har han vært i jobb i fem måneder, og stortrives.

– Jeg hadde nok ikke hatt et like bra syn på hverdagen, hvis det ikke hadde vært for jobben.

Michael Kirknes.

Michael Kirknes har nok å henge fingrene i på jobb. Det setter han pris på.

Foto: Trygve Grønning / NRK