100 millioner tapt og forskningsmiljø rasert – alt på grunn av et ventilasjonsanlegg

– Situasjonen er kritisk. Forskningsprosjekter har måttet flytte, forskning har stoppet opp og ansatte og studenter har fått karrierene satt på vent. Det har ikke bare konsekvenser som kan måles i penger, det har også store menneskelige konsekvenser.

Ordene tilhører universitetsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Fossland.

En byggeskandale er i ferd med å rasere det som har vært et av landets fremste medisinske forskningsmiljøer.

Statsbygg skulle i 2018 ferdigstille en ny medisin- og helsefagbygning. Mens størstedelen av arealet er tatt i bruk, er det en liten, men svært viktig del som ikke er det: Avdeling for komparativ medisin. Her utføres kjernevirksomheten innen medisinsk forskning: Forsøk på dyr.

Regelverket rundt slik forskning er svært strengt. For at dyrene skal ha det bra, må blant annet temperatur og luftfuktighet reguleres nøye. Det er her problemet ligger.

Til tross for at Statsbygg har størst kompetanse på forskningsbygg i Norge, har de ikke klart å justere ventilasjonsanlegget. Lokalene skulle vært klare til å tas i bruk i 2018.

Konsekvensen av utsettelsen er stor for studenter, fagmiljø og private bedrifter som har et samarbeid med UiT.

Bedrifter har blitt lagt ned. Forskere har måtte slutte i jobbene sine. Studenter har kastet bort verdifulle år der de skulle fått en utdannelse i verdensklasse.

Internasjonal forskning i dass

Ansatte som er tilknyttet avdeling for komparativ medisin, har forsøkt å regne på hva miljøet har tapt på stengningen. Summen ligger mellom 100–200 millioner kroner. De kaller det et forsiktig estimat.

Verst er likevel konsekvensen for menneskene som jobber der.

– Tapte ambisjoner. Manglende motivasjon. Havarerte karrierer.

Slik beskriver forsker Eelke Snoeren situasjonen for sin forskningsgruppe. Hun ble hentet til Tromsø som en «fremragende forsker», og leder flere større og internasjonalt anerkjente hjerneforskningsprosjekt.

– Om jeg hadde visst at dette kom til å skje, ville jeg valgt å forske ved et annet universitet, sier Snoeren.

Gang på gang, med få måneders mellomrom de siste to årene, har forskerne fått beskjed om at lokalene skulle åpne «snart».

At lokalene «alltid» skulle stå ferdig «snart», har gjort det nærmest umulig å få på plass gode midlertidige løsninger.

Øivind Irtun mener UiT ikke kan drive med utdanning av leger uten forskningslokalene.

– Vi går fra førsteklasses medisinerutdanning til andre- og tredjeklassesutdanning. Nå har vi vært uten lokalene i tre år. Det rammer medisinerutdanningen, sier han.

Dette er noen av forskningsprosjektene som er kraftig forsinket:

• Forskning på hjernens belønningssystem. Forskerne vil finne ut hvordan belønningssystemet i hjernen reagerer på naturlige stimuli, men også hvordan hjernen reagerer når man spiser store mengder søppelmat.
• Forskning på hvordan pasienter kan komme seg raskere etter en operasjon og hvordan risikoen for infeksjoner kan reduseres.
• Forskning på sammenhengen mellom diabetes og hjertesykdom, og fedme og hjertesykdom.
• Forskning på leverceller. Forskerne ved UiT har funnet celler i leveren som kan fjerne virus fra sirkulasjonen. Men de samme cellene fjerner også viktige medisiner fra sirkulasjonen.

Fraskriver seg deler av ansvaret

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier de også er frustrerte. Men hun vil ikke legge alt ansvaret på Statsbygg, og legger deler av skylden for forsinkelsen på UiT. Ifølge Njaa Aschim skulle prøvedriften starte i august 2018, men ble to måneder forsinket på grunn av at universitetet måtte bruke tid på å sette på plass avansert forskningsutstyr først.

– Det er et så teknisk og komplisert utstyr, at det gjorde at våre prøverunder ikke ble optimale. I tillegg har vi fått utfordringer med vår entreprenør i etterkant som har ført til at situasjonen har blitt som den er i dag, sier Njaa Aschim.

Hun sier at Statsbygg har tatt en rekke grep som gjør at de nå kan kreve at deres underentreprenør gjør ferdig lokalene snart.

– Vi forstår at dette er en uholdbar situasjon. Det er ikke holdbart for oss heller. Vi ønsker å avslutte arbeidet og ferdigstille arealene så de kan tas i bruk til forskningsarbeidet de er ment for.

– Hvilket tidsperspektiv har dere på dette?

– Vi ber om at de ferdigstiller nå. Det betyr at det går noe tid før det er gjort, men det betyr at de må sette i gang ferdigstillelsen så bygget kan tas i bruk.

– Har dere satt en dato for når det ikke er akseptabelt å vente lenger?

– Det er vel i og for seg ikke akseptabelt å vente lenger, sier Njaa Aschim.

UiT mener Statsbygg bør betale

Universitetsdirektør Jørgen Fossland reagerer på det Njaa Aschim sier.

– En sånn uttalelse er en avsporing fra det som er hovedproblemet i saken. Over lang tid har Statsbygg ikke klart å ferdigstille anlegget i henhold til kravene til temperatur og fuktighet. Det har vært tilfelle lenge etter at utstyret ble installert, mener han.

Han mener også at Statsbygg ikke kan løpe fra ansvaret ved å peke på sine underleverandører for å forklare forsinkelsen.

– Som byggherre er Statsbygg ansvarlig for avtalene som de inngår med entreprenører og leverandører. Nå må de bruke all energi på å få anlegget ferdigstilt, sier Fossland.

Ved universitetet skal de nå rette større oppmerksomhet mot fagmiljøene som er skadelidte.

Universitetet har så langt brukt over 50 millioner kroner på det de kaller kompenserende tiltak. Det er blant annet å gi penger til forskere for at de skal kunne fortsette forskningen sin i andre lokaler. Noen har reist til Oslo, Tyskland eller USA, men det er svært få som har hatt mulighet til å finne fasiliteter andre steder.

Jørgen Fossland sier at UiT vil forsøke å kreve penger fra Statsbygg på grunn av forsinkelsen og de store konsekvensene den har fått.

– Det som ville vært rimelig, er at byggherren kompenserer for forhold som de er ansvarlig for.

Får konsekvenser for fremtidig forskning

Mange forskerstillinger ved UiT er midlertidige prosjektstillinger. Disse finansieres av penger som tildeles av nasjonale og internasjonale forskningsråd. Hvem som får penger, avgjøres blant annet av forskningsmiljøenes tidligere forskning. Derfor vil de tre årene med manglende forskning få ringvirkninger frem i tid. Fossland sier at universitetsledelsen nå skal finne ut hva de kan gjøre for å hindre at forskningsmiljøene ved det medisinske helsefakultetet blir skadelidende.

Likevel får ledelsen kritikk fra de ansatte. Mange mener det er gitt for dårlig informasjon og lite omsorg til dem som ikke får utført jobben sin eller fullført studier. Fossland tar selvkritikk for håndteringen av de ansatte så langt.

– Ledelsen skulle vært tettere på. Det har vært gitt informasjon til de ansatte som er berørt, men informasjonen har ikke i tilstrekkelig grad vært gitt av ledelsen eller vært kritisk nok. Vi har i for stor grad videreformidlet Statsbygg sine alt for optimistiske prognoser for hvor raskt og enkelt problemene skulle kunne la seg løse.

Forskning er ofte et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Når et forskningsmiljø ikke leverer resultater av forskning de har lovet, rammer det mange. Ved UiT forteller ansatte at de ikke kan se sine kollegaer i Norge og utlandet i øynene lenger.

– Jeg forstår at de opplever det som en forferdelig vanskelig situasjon. Det er krevende i møte med andre kollegaer og studenter, og det er frustrerende at vi ikke ser en ende på det, sier Fossland.

– Det viktigste er at anlegget åpnes. Så skal vi ha en gjennomgang av konsekvensene som ikke lar seg måle i kroner og øre, som arbeidsmiljø og hvordan dette har rammet våre ansatte og studenter på et menneskelig og kollegialt plan, sier Fossland.