Han er ferdig med filmen som har premiere på den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar.
– Jeg er sikker på at det er mange som har formeninger om det som skjedde i 1852, og som har sine egne tolkninger av det. Derfor forventer jeg at det blir diskusjoner og reaksjoner når filmen er kommet ut. Det interessante er hvordan den versjonen
Gaup understeker at han ikke bevisst går inn for å provosere i sin versjon av filmen, men det blir alltid tatt opp provoserende hvis andre er uenig i vår tolkning. - Noen kan bli provosert, men det er fint at situasjonen blir satt på agendaen.
Dramatisk historie blir dramatisk film
Og det er i utgangspunktet en dramatisk og kontroversiell historie som Gaup gjenskaper i filmen. Kautokeinoopprøret handler om et samisk opprør i Kautokeino prestegjeld 8. november 1852. Handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept og sogneprest Fredrik Waldemar Hvoslef ble pisket av samiske opprørere. To av opprørerne, Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, ble senere henrettet ved halshugging. Andre fikk lange fengselstraffer.
Nils Gaup er en av etterkommerne fra de som deltok i opprøret, og har skrevet en storslagen, kompromissløs samisk fortelling om undertrykking, kulturell oppvåkning og hevn. Både i forhold til den vakre og brutale naturen, det samiske folket og sjangermessig har prosjektet likheter med Veiviseren, selv om denne fortellingen er bredere anlagt og har et større nedslagsfelt.
– Denne filmen har en stemning som er annerledes, og vi blir tatt med tilbake til en tid som ikke er så fjern fra oss fra Nord-Norge, og de som ikke har vært her, blir tatt med til et univers de aldri har vært før. Og så er det en hendelse som faktisk har skjedd. Personlig syns jeg at selvom fiction-filmer er morsomt, så er det mest interessant å lage filmer som faktisk forteller om noe som har skjedd.
Premiere i Tromsø
Filmen skulle hatt premiere i høst, men er blitt forsinket. Det er ulike årsaker til det, sier Gaup.
– Vi hadde egentlig tenkt å få filmen opp til Cannes, men når vi ikke klarte det så slo vi ned tempoet, fordi det er billigere å produsere etter hvert enn å gjøre alt samtidig.
Når det blir lansering etter nyttår, mener Gaup og filmteamet at Tromsø er en fantastisk mulighet for å lansere filmen. Det er veldig fint både for Tromsø internasjonale filmfestival og for oss å kunne samarbeide når det først er en nordnorsk produksjon som er laget i Nord-Norge og har fokus på nordnorsk kultur.
Klipp fra filmen
De som har vært på Filmfestivalen i Haugesund har allerede sett klipp fra filmen om Kautokeino-opprøret. En av dem er kinosjefen i Nordkapp, Edel Ingebrigtsen, som fikk et godt inntrykk av filmen.
– Det så veldig bra ut, og Nils Gaup er jo en av Norges mest annerkjente regissører. Det er jo en sterk historie som han har fått et ansvar for å lage film på, så det er en film som vi i Nord-Norge venter veldig på. Jeg har store forventninger, for han er jo kanskje den eneste som kunne lage en film på denne historien.
Ingebrigtsen mener at det er en vanskelig historie som skal fortelles. Hun tror og håper at de har gjort det på en riktig måte, slik at det blir en film som de som er berørt av historien kan leve med.
Premiere på kino i Finnmark
Kinoene i Finnmark skal prioriteres.
– Det har jeg allerede fått delvis bekreftet fra det filmbyrået som skal ha distribusjon på filmen, sier kinosjefen i Nordkapp.
– De har sagt at kinoene i Finnmark skal prioriteres når det er premiere på den filmen. Så jeg tolker det slik at alle kinoene i Finnmark får premiere, så folk i Finnmark skal nok få mulighet til å se den filmen på premieredatoen, forteller hun.
