Sykefraværet ved sykehuset kostet mer enn det nye pasienthotellet

1. juli i 2015 åpnet Pingvinhotellet på Universitetssykehuset Nord-Norge dørene. Tromsøs høyeste bygg kostet 400 millioner kroner.

Det høres kanskje mye ut, men ifølge beregningene til sykehuset selv, bruker de mer penger hvert år på sykefravær.

UNN har nemlig et sykefravær på ni prosent. Ut fra sykehusets beregninger betyr det at nesten 500 av de rundt 6 500 ansatte ved sykehuset var borte hver dag i 2017.

Totalt kostet fraværet 446 millioner korner, skriver sykehusets egen avis, Pingvinavisa.

Til sammenligning var sykefraværet i Norge på totalt på 6,2 prosent i andre kvartal i år.

– Helse- og omsorgssektoren har tradisjonelt et høyere fravær enn andre yrkesgrupper. En av de viktigste årsakene er hvem som jobber der. Dette er typiske kvinneyrker, og statistikken viser at kvinner har et høyere sykefravær enn menn, sier assisterende fylkesdirektør i Nav i Troms, Bente Ødegaard.

– I tillegg er det krevende arbeid, med en del turnus. Nå er jeg ikke så kjent med om det er mye bruk av deltid på sykehusene, men vi vet at deltidsarbeid også fører til høyere sykefravær. For eksempel fordi du ikke har samme tilknytning til arbeidsplassen som du ville hatt dersom du var fast ansatt, sier hun videre.

Får 198 millioner tilbake

– Sykefravær er kostbart, men det er samtidig viktig å huske at det ikke er alle disse kostnadene som rammer sykehuset direkte, påpeker stabssjef Gøril Bertheussen ved UNN til Pingvinavisa.

For UNNs del fikk de tilbakebetalt 198 millioner kroner fra staten og fra Nav.

– Likevel blir kostnadene høye. Det koster jo mye mer å betale overtid for å dekke inn hull i vaktplanene, enn hva vi får tilbakeført i lønnsrefusjoner – for ikke å snakke om spriket mellom refusjonene og kostnader til vikarbyråer, sier Bertheussen.

Nå har sykehuset som mål å redusere fraværet fra ni til 7,5 prosent.

– I øyeblikket er vi langt unna dette målet. Men vi må strekke oss for å forbedre oss på dette området. Høyt sykefravær er skadelig, ikke bare fordi det koster penger, men også fordi det er skadelig for alle de medarbeiderne som direkte og indirekte rammes – og fordi det er skadelig for kvaliteten og kontinuiteten ved UNN, mener Bertheussen.

Krevende å snu

Bente Ødegaard i Nav jobber sammen med UNN for å snu trenden. Hun forteller at det ofte er en utfordring redusere sykefraværet.

– Det kan være fordi det er en kultur på arbeidsplassen som skaper utfordringer. Begynner du i en jobb der sykefraværet er lavt, tilpasser du deg det. Da skal det kanskje litt ekstra til for å bli hjemme. Jobber du på en arbeidsplass med mye fravær, kan være lettere å bli hjemme. I tillegg blir jo belastningen på dem som er på jobb ekstra høy ved høyt fravær, sier Ødegaard.

– Hva skal til for å snu dette, da?

– Det handler om flere ting. Du må øke nærværet til arbeidsplassen. Det vil si at de ansatte føler et ansvar og har lyst til å dra på jobb. De må føle tilhørighet. Det kan være forskjellige utfordringer på forskjellige avdelinger på en arbeidsplass. Derfor må ledelsen sette seg ned med de ansatte og se på hva som kan fungere hos dem.