Doktoravhandlingen ser på hvordan forholdene har vært for isbjørnen på Svalbard og i Barentshavet etter at den ble fredet i 1973.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Sjøisen er livsviktig
Mindre sjøis på grunn av klimaendringer gjør det ekstra utfordrende for isbjørnen.
– Hver vår kommer binner med små unger ut av hiene sine og sjøisen er livsviktig for deres overlevelse, fordi her finner de ringselen som er hovedbyttet deres, sier Magnus Andersen som har skrevet avhandlingen, til Norsk polarinstitutts hjemmesider.
Tidligere forskning viser også at det er vanskeligere for binner å finne plasser for å føde, når det er mindre sjøis på grunn av mildvær.
Det kan føre til lav overlevelse, særlig blant unge dyr.
- LES OGSÅ:
– Skremmer dem bort fra isen
Bråk fra scootere og andre kjøretøy gjør også sitt til å skremme isbjørnene bort fra de få gode stedene som er igjen.
Det kan få alvorlige konsekvenser for dyrene.
– Når binner og unger blir skremt kan det føre til avbrutt jakt og fordriving til mindre gode jaktområder, sier Andersen, og påpeker at det er innført restriksjoner for snøscooterkjøring i enkelte sårbare områder av Svalbard.
- LES OGSÅ:
– Får i seg gift
I avhandlingen argumenterer Andersen for at høye nivåer av miljøgifter – i kombinasjon med lavere mattilgang på grunn av mindre sjøis og menneskelige forstyrrelser – kan gi isbjørn redusert helsetilstand, reproduksjon og evne til å overleve.
Miljøgifter konsentreres oppover i næringskjeden, og dyr på toppen av næringskjeden, slik som isbjørn, har de høyeste verdiene av miljøgifter.
Isbjørn får i seg miljøgifter gjennom dietten som i hovedsak består av sel som de fanger på sjøisen.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Må få oppmerksomhet
I dag viser isbjørnbestanden i Barentshavområdet om lag 2650 dyr (mellom 1900 og 3600), et tall som sannsynligvis er lavere enn det historiske maksimum.
Andersen understreker at ytterligere forskning og overvåkning er avgjørende for kunnskap om utviklingen av isbjørnbestanden.
– Kombinasjonen av ulike trusler mot isbjørnens biologi er spesielt bekymringsfull og et tema som bør få oppmerksomhet i fremtidig forskning og overvåking.
Avhandlingen baserer seg på ni vitenskapelige artikler, publisert i løpet av de 12 siste årene, og som tar for seg ulike deler av isbjørnens biologi på Svalbard og studier av menneskeskapte trusler.
Studiet har benyttet flytelling, satellitt-telemetri, adferdsstudie, merking og prøvetaking av isbjørnindivider som metode.
Magnus Andersen har utført doktorgradsarbeidet ved siden av sitt daglige arbeid med sjøpattedyr i Arktis hos Norsk Polarinstitutt.