Normal

Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning

Kan man bli frisk av kreft ved å smøre seg inn med tarmfett fra fermentert brosme? Neppe. Eksemplet er fiktivt, men nesten daglig kan vi lese om oppsiktsvekkende forskningsresultater. Men kan du stole på dem?

BELGIUM-SCIENCE/

EN PILLE FOR ALT?: De aller fleste behandlinger har fordeler og ulemper. Ikke alle ulempene snakkes like høyt om, men man kan lære seg metoder for å skaffe nok informasjon til å ta et godt fundamentert valg.

Foto: ERIC VIDAL / Reuters

Å være kritisk til mye av informasjonen man leser, er nødvendig i dag. Informasjonsflommen, ikke minst på helsesiden, er veldig stor: Påstander om medisiner og operasjoner som skal gjøre deg frisk, dietter og nye treningstyper, tradisjonelle medisiner, naturmedisiner og alternative medisiner.

Og ikke minst: De velmenende rådene fra venner og bekjente som har testet en ny behandling, som fungerer kjempegodt.

– Det står mye i mediene om sykdom hver eneste dag, men det er ikke alt som holder vann eller er formidlet med den tilstrekkelige balansen og tvilen som bør være der, sier professor i samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet, Olav Helge Førde.

Det er ikke bare den jevne nyhetskonsumenten som kommer over artikler om nyvinninger, oppdagelser og sensasjonell forskning. Også leger bombarderes daglig med e-poster om nye forskningsresultater. Noen er virkelige medisinske gjennombrudd, mens andre er tvilsomt dokumentert.

Å orientere seg i mylderet av informasjon har vist seg å være så vanskelig at UiT Norges arktiske universitet har laget et eget fag for medisinstudenter, «Vitenskapelig kompetanseoppbygging».

– Dårlige råd i verste fall farlige

Å være kritisk til forskning, er ikke vanskelig å lære seg, mener en av grunnleggerne av The Cochrane Collaboration, Iain Chalmers.

Iain Chalmers

Sir Iain Chalmers ble tildelt hederstittelen på bakgrunn av sitt arbeid for systematisk gjennomgang av forskning som danner grunnlag for medisinsk praksis.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

The Cochrane Collaboration er et anerkjent forskersamarbeid som sammenstiller forskningsresultater av god kvalitet for å finne ut i hvilken grad behandlinger fungerer eller ikke. Resultatene presenteres både på et medisinsk fagspråk og på et lettfattelig språk.

Chalmers var, sammen med forskerkollega Andrew Oxman, spesielt invitert til UiT Norges arktiske universitets jubileumsseminar om evidensbasert medisin i begynnelsen av september. Der fortalte han om hvorfor han sluttet å stole på vedtatte «sannheter» om behandlinger.

Som nyutdannet lege på sekstitallet begynte Chalmers å stille kritiske spørsmål til kvaliteten på forskning som de offentlige rådene kom fra.

Kvaliteten viste seg å være svært varierende. Enkelte vedtatte sannheter, som at babyer burde sove på magen, viste seg å være direkte dødelige.

– Noen av behandlingene vi lærte på medisinstudiet skadet og tidvis drepte pasientene mine. Selv om intensjonene er de beste, kan helsepersonell gjøre stor skade, sier Chalmers.

Nå brenner han for at folk flest skal lære å vurdere om behandlinger er gode, dårlige eller unødvendige.

Chalmers mener det er et problem at folk ikke har lært å stille de riktige spørsmålene når de hører en påstand.

– Konsekvensen av det er at mange andre forsøker å fylle kunnskapstomrommet: Folk som vil selge noe, folk som vil forsvare sitt gode rykte. Grunnene til det kan være mange, men ofte er ikke pasientens eller befolkningens beste det viktigste, sier Chalmers.

Selv søker han i systematiske oversikter, eller kunnskapsoppsummeringer, utført av forskere som er tilknyttet uavhengige institutter. Ikke alle har mulighet til å gjøre det samme, men det finnes råd og lettfattelig informasjon som er basert på systematiske oversikter.

lkke alle kan stille spørsmål ved påliteligheten av påstander om behandlingseffekter. Men hvilke spørsmål bør man stille? Her er råd fra fagfolk.

Det beste er: Spørsmålene kan stilles til alle påstander man møter, ikke bare behandlinger.

1. Hva er grunnlaget for påstanden?

Ofte er grunnlaget for en påstand upålitelig. Man kan for eksempel ikke anta at en ny behandling er bedre enn eldre behandlinger bare fordi den er ny.

At en behandling er ny, betyr ikke at den er bedre, skriver Iain Chalmers og de andre forfatterne i boken Testing treatments.

Når nye behandlinger blir evaluert i rettferdige forsøk, er det like sannsynlig at man oppdager at de er verre som at de er bedre enn eksisterende behandlinger.

Testing Treatments

Om man snur på det, finner man også eksempler på at behandlinger som har blitt gitt lenge, viser seg å ikke ha effekt eller i verste fall faktisk er skadelige. Som å gi adrenalin ved hjertestans.

– Adrenalin ved hjertestans er en behandling som har blitt gitt i en årrekke. Men nå kommer det altså en evidensbasert, randomisert studie med 8000 pasienter som viser at å gi adrenalin ikke gir bedre overlevelse. Tvert imot risikerer pasienten å våkne opp med hjerneskade, sier overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Mads Gilbert.

Som Chalmers sier, er det mest pålitelige grunnlaget for en påstand en systematisk oversikt over den beste forskningen som er gjort.

– En enkelt forskningsrapport betyr ikke at resultatet er sant. Det må ofte mange som bekrefter det samme funnet for at et resultat skal anses for å være sant innen medisin, sier professor Olav Helge Førde.

2. Hva sier forskningen?

Det finnes flere anerkjente nettsteder som sammenligner forskning som er gjort på samme tema. Forskningsleder for global helse ved Folkehelseinstituttet, Andrew Oxman, har

Andrew Oxman

– Norske myndigheter har blitt flinkere til å basere sine råd på evidensbasert og sammenlignende forskning. Men fortsatt kan de bli flinkere, sier forskningsleder for global helse ved Folkehelsinstituttet, Andrew Oxman.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

sammen med flere forskere gransket 35 offentlige nettsteder som presenterer helseinformasjon for pasienter og fagfolk. De har bare vurdert engelskspråklige nettsteder som er gratis:

  • The Cochrane Library: En uavhengig, ideell organisasjon som har som formål å utvikle oppdatert og nøyaktig informasjon om effekten av alle typer behandlinger, og gjøre den tilgjengelig. Alle oversiktene har en oppsummering som er skrevet på et lettfattelig språk. Gratis fra alle norske IP-adresser.
  • PubMed Health: Amerikansk, offentlig database som er rettet mot pasienter og pårørende. Formålet er å formidle oppdatert og pålitelig helseinformasjon på en lettfattelig måte. Adressen legges ned 31. oktober 2018 og erstattes av nye nettsider.
  • Informedhealth.org: Engelsk versjon av den uavhengige tyske nettsiden gesundheitsinformation.de. Publiserer helserelaterte artikler som formidler fordeler og ulemper med ulike behandlinger basert på systematiske oversikter.

3. Har jeg nok informasjon til å ta en beslutning?

Alle behandlinger har fordeler og ulemper. For å ta et informert valg, er det viktig å vite hvor store fordelene og ulempene er. Systematiske oversikter over forskning kan fortelle oss hvor store effektene er og hvor sikre vi kan være. Man må selv vurdere hva som er viktigst når en behandling kan gi bivirkninger.

For eksempel viser forskning at kjemoterapi kan redusere sjansen for at en kvinne med tidlig utviklet brystkreft får tilbakefall. Men bivirkningene av kjemoterapi er plagsomme. De fleste som må velge, synes at fordelene oppveier ulempene, men noen vurderer det annerledes.

Noen valg må tas av leger, som om de skal gi adrenalin til en pasient med hjertestans. Andre valg er ikke så enkle, og derfor er det særlig viktig å ha pålitelig kunnskap når man skal ta en viktig beslutning.

Litt tvil er sunt

Også på offentlige sider kan det til tider fremsettes råd som ikke nødvendigvis er riktig for alle. Førsteamanuensis i helseøkonomi ved UiO, Hans Olav Melberg, skriver følgende i en kronikk i Dagens Medisin, der han tar til orde for at statlige etater bør fortelle om usikkerhet ved sine råd:

Myndighetenes kommunikasjon om helse bør også tillate tvil [...] For eksempel kunne man si: «Blant 10.000 personer som bruker x jevnlig, får mellom fem og ti kreft. Blant dem som ikke bruker x jevnlig, får fra én til to personer kreft». Dette er litt mindre oppsiktsvekkende, men langt mer informativt.

Gode kilder for å innhente helse- og kostholdsråd kan være offentlige etater som Mattilsynet, Helsedirektoratet og Helse Norge. En del av rådene de kommer med, er basert på forskning som er gjennomgått av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som består av fagfolk ved norske forskningsinstitusjoner.

Om du lurer på om en medisin er trygg, kan det være lurt å gjøre et søk i Statens legemiddelverks database. Der kan man både søke på legemiddelnavn, virkestoff og hvilket medisinske område man trenger behandling for.

Og, det kan ikke gjentas ofte nok.

Om noe virker for godt til å være sant - så er det ofte nettopp det.