Den noe oppsiktsvekkende spådommen om at torsken vil bre seg nordover fra Lofoten, inn i Barentshavet og opp mot Svalbard fra 2060 til 2100, ble publisert i mars-utgaven av det vitenskapelige magasinet Nature Climate Change.
Er der fra før
I et nylig publisert, men noe hoderystende tilsvar i samme magasin, påpeker norske og russiske havforskere at atlanterhavstorsken allerede er på plass i Barentshavet med et velkjent vandringsmønster.
– Av alle atlantiske torskearter er Barentshavsbestanden den aller største og har stått for mellom 43 og 75 prosent av torskefangstene siden midten av 90-tallet. I år er kvoten satt til 894.000 tonn, skriver de norske og russiske forskerne i siste utgave av Nature Climate Change.
Nord for Svalbard
For ikke-forskere er Barentshavsbestanden av atlantisk torsk bedre kjent som skrei. Den vokser opp i Barentshavet og vandrer inn mot kysten av Nord-Norge for å gyte. Siden vikingtiden har Lofotfisket hatt stor økonomisk betydning for landsdelen.
– De siste årene har den nordlige grensen for utbredelse av Barentshavtorsk flyttet seg nord for Svalbard til 80-82 grader nord, påpeker den norske forskergruppen som er ledet av oseanograf Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet.
Fiskemigrasjon
Simuleringene fra klimaforskerne antyder at torsken ikke ville nå opp til øst for Svalbard i år 2100. Hovedtema for artikkelen er endringer i utbredelse av fiskebestander i et varmere Arktis. Forskerne bruker to ulike klimamodeller i sine prognoser.
Hovedkonklusjonen er at vi kan vente at et 40-talls fiskearter fra henholdsvis Stillehavet og Atlanterhavet vil forflytte seg via varmere og åpent farvann i Nordvest- og Nordøstpassasjen.
Kommersielle arter
Tre viktige kommersielle arter vies ekstra oppmerksomhet siden de kan gi nye muligheter for fiske på høye breddegrader. I tillegg til torsken publiseres også utbredelseskart for gråsteinbit og en stillehavsart som på svensk kalles stillehavsflyndre.
Fra norsk og russisk side manes det til varsomhet og oppmerksomhet i valg av globale klimamodeller som med ulike parametere vil gi svært ulik resultat.
– Før det kommer nye spådommer om utbredelse av kommersielle fiskearter foreslår vi en nøye kontroll av miljømodellene slik at de svarer til dagens tilstand både når det gjelder miljø og utbredelse av fisk, heter det i svarartikkelen.
Manglet data
Den dansk-sveitsiske forskergruppen viser til at de ikke hadde tilgang til utbredelsesdata for torsk fra Barentshavet i åpne databaser.
– Knappheten på tilgjengelige data fra Barentshavet påvirket vår prognose for utbredelsen av torsk i dette området, innrømmer artikkelforfatterne som måtte presentere et nytt og oppdatert torskekart for Barentshavet. (©NTB)