Forskere i flere europeiske land har tatt for seg lauvmarkangrepene over flere tiår.
De har studert utbruddene hos liten høstmåler, som larven også kalles.
Larven forekommer over stort sett hele Europa. I nord er det bjørka som angripes, men lenger sør går den på andre treslag som frukttrær og eik.
I Nord-Norge, spesielt Finnmark, har larven gjort store skader og ødelagt skogen for flere tiår framover.
- LES MER: Her er skogen ødelagt i 60 år
- LES MER: Ny lauvmakkart på frammarsj
Flytter seg i bølger
– Mønsteret i utbruddene av lauvmark viser at angrepene brer seg i "bølger", fra sørøst til nordvest.
Utbruddene brer seg over en strekning på om lag 3000 kilometer, og stopper når ”bølgen” treffer Atlanterhavskysten. Det sier professor Arne C. Nilssen ved Universitetet i Tromsø.
Deretter starter angrepet på nytt i øst.
– ”Bølgen” har en gjennomsnittsfart på 330 kilometer per år, forteller Nilssen.
Man har tidligere visst at angrepene kommer omtrent hver 9.–10. år. Hvert tiår helt siden 1949 er et en bølge som treffer.
Hunnene hos en liten høstmåler kan ikke fly. Men de flytter seg ved at nyklekte larver kan fraktes noen hundre meter med vinden, ved hjelp av silketråder de lager.
Trærne har immunforsvar
Bjørkemålerlarve lever av bjørk og andre treslag som eik og frukttrær.
Foto: NRKEtter at bjørka, eller et annet treslag, har vært utsatt for angrep av larvene, begynner de å produsere antibeitestoffer i bladene.
– Bladene har en slags forsvarsmekanisme som minner om immunforsvaret på dyr. Dette gjør at bladene blir uspiselige i flere år, forteller forskeren
Etter noen år uten angrep slutter bladene å lage slike antibeitestoffer. Dette gjør igjen at de få individene som har overlevd igjen kan begynne å formere seg, og vi får et nytt utbrudd.
Det er heller ikke tilfeldig at bølgen får mot nordvest.
– Bølgene kan ikke gå mot et område der det har vært angrep, på grunn av antibeitestoffene i bladene. De går i den retning der det er lenge siden det har vært et utbrudd, altså mot nordvest, sier Arne C Nilssen.
