Norges nye isbryter til 1,4 milliarder skadet etter møte med polisen

Måtte avbryte første tokt i Polhavet. Nå står flere forskningstokt i fare.

"Kronprins Haakon"

Det 100 meter lange og 21 meter brede skipet skal være et av verdens mest avanserte isbrytende fartøy, men ble skadet etter et møte med isen.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Prøveturen til isen nord for Svalbard hadde allerede gått bedre enn forventet.

Norges nye stolthet, forskningsskipet «Kronprins Haakon», er bygget spesielt for å ta forskere inn i islagte områder i Arktis og Antarktis.

Havforskningsinstituttet sa testturen hadde vist at skipet tålte mer is enn det er bygget for.

Men da 35 forskere i juli la ut på det som skulle bli det første ordentlige turen inn i Polhavet, ble det bom stopp etter møte med isen. Det var Klassekampen som fortalte om det først.

Med en oljelekkasje, en motor ute av drift og is i propellene måtte selve kronjuvelen i norsk havforskning, et skip til mer enn 1,4 milliarder, returnere til verksted i Harstad uten å ha kommet lenger enn Fram-ekspedisjonen i 1895.

– Under isbryting oppsto det en lekkasje i et av propellhusene. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hinder. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen slik vi ser det.

Det sier avdelingsdirektør og rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, som står for drifta av fartøyet.

Det pågående toktet ble umiddelbart avbrutt. Nå står flere viktige forskningstokt i fare.

«Kronprins Haakon»

«Kronprins Haakon» her på veg mot tørrdokk i havna i Harstad onsdag. Der skal eksperter de neste dagene undersøke omfanget av skadene etter møtet med isen.

Foto: Nils Mehren/NRK

Tar regninga opp med verftet

– Det står tokt i kø frem til nyttår. Forhåpentligvis er vi i gang igjen etter planen om kort tid. Det vil vise seg nå, sier Nieuwejaar.

Kaptein på "Kronprins Haakon" Kjell Robert Røttingen

– Problemet er ikke stort nå, men det kunne blitt det om vi overser det som indikerer feil. Det sier kaptein på «Kronprins Haakon» Karl Robert Røttingen.

Foto: Nils Mehren/NRK

Onsdag legges skipet i tørrdokk i Harstad. Der er produsenten på plass med eksperter som skal vurdere hva som har skjedd og størrelsen på skaden.

– Vi må dokumentere skaden og etterpå sette oss ned og bli enige om hva som er årsaken, om vi i det hele tatt finner den. Toktkostnaden går på Universitetet i Tromsø fullt og helt, men reparasjonen er en sak vi må diskutere med verftet og produsenten av propellsystemet, sier Nieuwejaar.

Det avlyste toktet er det Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som må betale for, selv om forskerne ikke fikk hentet alle prøvene som de seilte ut for.

Stolte eiere

«Kronprins Haakon» betegnes som Norges nye flaggskip innen polarforskning, har kostet 1,4 milliarder kroner å bygge og skal ha Tromsø som hjemmehavn.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Har allerede kansellert også neste tokt

Det isgående forskningsfartøyet skal være et av verdens mest avanserte, med både helikopterhangar og fjernstyrt ubåt som en del av standardutrustningen.

Skipet er klassifisert som polarkode 3. Koden kjennetegner skip som skal tåle å bryte årsgammel is på opp mot en meter.

UiT skal etter planen bruke skipet mest. Staten er formelt eier av skipet gjennom Norsk Polarinstitutt.

Men samarbeidet med det italienske verftet som har bygget skipet gikk alt annet enn knirkefritt, sier direktør ved Norsk polarinstitutt Ole Arve Misund.

Ole Arve Misund

Direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt leder styringsgruppa for skipet.

Foto: METTE ANTHUN / NRK

Fartøyet ble blant annet levert mer enn ett år forsinket. Først for et år siden sto «Kronprins Haakon» ferdig.

Da kunne skipet sette kurs mot det Misund beskriver som et svært vellykket tokt i Antarktis.

Det var først da skipet satte kursen nordover, fra hjemmehavnen i Tromsø, at møtet med isen førte til en midlertidig bråstopp. Skaden har også fått konsekvenser for flere av planene for isbryteren og forskerne om bord.

I tillegg til å avbryte dette toktet tidligere enn planlagt er også det neste toktet kansellert.

– Så håper vi at skaden ikke er for vanskelig å utbedre slik at vi slipper å kansellere flere. Det vil reparasjonene og tiden vise, sier Misund.