Norsk polarinsituttt presenterte mandag resultatene av sin undersøkelse om plast i havisen og havområdene i nord.
Det er plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard.
Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Anslaget ligger på ca. 194 søppelobjekter per km2. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn hvorav det meste er plast.
– Nordområdene har endel menneskelig aktivitet av skipstrafikk. Og nordområdene blir matet med søppel og forurensning gjennom havstrømmer sørfra, forteller forsker Ingeborg Hallanger.
Polhavet blir matet med søppel
Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter på mindre enn 5 mm. Mikroplast kan også finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes, og disse partiklene/fibrene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene.
– Det er de små partiklene, mindre enn en millimeter, som bekymrer oss mest, forteller forskeren. Og forskerne vet veldig lite hva plastbiter gjør med fugler og dyr, sier Ingeborg Hallanger.
Minister berømmer rydding
– Dette er dramatiske og urovekkende, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Han var mandag til stede og fikk presentert forskernes ferske funn.
– Hva kan hver av oss, og ikke minst du som politiker, gjøre?
– Det har betydning hva hver av oss gjør. Vi må fortsette arbeidet slik at mindre plast havner på avveie, sier Elvestuen og berømmer de mange ryddekaksjonene som var langs strendene i fjor.
Elvestuen understreker hvor viktig det er å få med seg skipsfarten, fiskeriene og oppdrettsnæringa.
Null-visjon må utvikles
– Her må vi få bedre ordninger slik at man får levert avfall i land. Og vi må få bedre kontroll på mikroplasten som siver ut fra kunstgressbaner eller bildekk, sier miljøministeren. Han viser til avtalen Norge er med på om null-visjon om plast til havet.
Blant annet bruker Norge 150 millioner kroner av bistandsmidler for å bidra til bedre avfallssystemer i Afrika og Sørøst-Asia. Denne politikken må utvikles, sier han.
– Må det ikke mer forskning og penger til?
– Det må klart forskes mer. Det er også en del av satsinga på å få bukt med plastforsøplinga. Vi må både redusere forsøplinga og ikke minst finne ut hvilke negative effekter den har på naturen, sier Ola Elvestuen.