– Den fjerdedelen som bor i de minst tett befolkede kommunene, har 33 prosent høyere dødsrisiko for voksne – for barn 50 prosent høyere i forbindelse med ulykker. I Finnmark var dødsraten for barn tre ganger høyere sammenlignet med landsgjennomsnittet, sier Thomas Kristiansen, PhD, lege og forsker ved Universitetet i Oslo.
Samtidig som hans doktoravhandling viser økt dødelighet i Finnmark, viser et dekningskart at store deler av fylket ligger utenfor det fastsatte utrykningstida for ambulansehelikopter.
Ifølge Stortinget skal den være på maks tre kvarter. Flere steder i Nord-Norge er den mye lengre enn det.
– Det er selvfølgelig ikke samme tilbud som om du bor på Majorstua, med bare minutter til flere sykehus. Bor du på Finnmarksvidda er det lenger til ressursene, og balansepunktet er ikke alltid like lett å finne, sier Mads Gilbert klinikkoverlege, Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Kartet som viser hullene i helikopterberedskapen blir penere neste år – med et nytt helikopter på Evenes i Nordland.
Finnmark vil fortsatt bare ha en Sea King fra Lakselv.
Helse Nord avviser at det er helikopteret som er mest avgjørende for folks trygghet. De understreker at både ambulansefly og oljehelikopter som finnes i nord, kan bistå.
Gilbert viser til at det uansett kan være farlig å stole på at hjelpen kan komme luftveien.
– Det er hverdagen til folk i Nord-Norge at mørke, snø og uvær gjør at luftambulansen ikke kan fly. Da er det bilambulansetjenesten, kommunehelsetjenesten og de lokalt forankrede beredskapssystemene som er livreddende, sier Gilbert.
Forskeren stiller likevel spørsmål om ambulansetjenesten og legevaktene henger helt med i tida. For i de siste 10–15 årene har akuttberedskapen blitt sentralisert til færre sykehus.
– Det betyr at for mange er det en større avstand mellom skadested og behandlingssted enn tidligere. Dette kan skape et visst tomrom om man ikke følger opp med prehospitale ressurser, sier Kristiansen.
