Fredag møttes ordførerne i Harstad og Stjørdal. De krever at Statoil er forutsigbare og langsiktige, slik at ringvirkningene av oljeindustrien synes i distriktene.
Og det er ikke vanskelig å forstå det kravet! For Statoil har rotet mye med driftsmiljøene i Harstad og Stjørdal. Det har utfordret kommunene til kamp mot hverandre.
Kamp om Norne
Vi går tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. 200 kilometer utafor kysten av Helgeland gjør Statoil et stort olje- og gassfunn. Det får navnet Norne. Dette første drivverdige funnet på nordnorsk sokkel skal bygges ut.
Så starter en beinhard kamp om hvor driftsorganisasjonen skal ligge.
Valget sto i realiteten mellom Harstad og Stjørdal, selv om Bodø forsøkte å få arbeidsplassene.
Heiet på Harstad
Det ble en beinhard kamp. Nord-Norge heiet på Harstad. Trønderne på Stjørdal. Og trønderne fikk med seg Statoil-ledelsen.
Den daværende ledelsen med konsernsjef Harald Norvik i spissen, forsøkte med alle midler å unngå å bygge opp et miljø i Harstad.
Det ville bli for kostbart, mente Statoil.
– Ikke subsidiere Nord-Norge
Det statlige selskapet var aktiv med å plante inntrykket av at det kom til å bli dyrt å velge nordnorsk. 400 millioner kroner ekstra for 80 arbeidsplasser i Harstad, var blant påstandene som verserte i debatten.
Harald Norvik kunne ikke tenke seg å subsidiere jobber i Nord-Norge. Oljeprisen var på dette tidspunktet lav, og Statoil kuttet kostnader i milliardklassen.
Flertall for Stjørdal
I august 1994 vedtok et flertall i Statoilstyret å velge Stjørdal, et mindretall støttet Harstad.
– Vi vil ikke bruke av fellesskapets midler til å kjøpe oss goodwill i Harstad, sa Harald Norvik til Harstad Tidende. Blant dem i styret som stemte for Harstad var daværende LO-leder Yngve Hågensen.
Stortinget sa Harstad
Våren 1996 bestemte regjeringen seg for å velge Harstad, og at basene for Norne skulle være i Brønnøysund og Sandnessjøen. Stortinget var enig.
Statoil hadde tapt kampen. Selve produksjonen startet i 1997.
Norne ble seinere en pengemaskin for oljeselskapene og staten. Levetida for feltet er blitt forlenget med mange år.
Men selve utbyggingen av Norne ga små effekter i landsdelen. Nordnorsk næringsliv sto bare for 0,9 prosent av leveransene til Norne-prosjektet.
Kampen ikke over
Men kampen mellom Harstad og Stjørdal var ikke over etter vedtaket i Stortinget om plassering av driftsorganisasjonen.
Da Statoil og Hydro fusjonere valgte man å legge driftssenteret for både Norskehavet og nordområdene til Stjørdal.
Nordnorske politikere og næringslivsinteresser var i harnisk. Det betydde mindre oppdrag til Nord-Norge, var påstandene.
– Som en Rema-butikk
– Helgelandsbase i Sandnessjøen som betjener Norne, har ikke hatt større omsetning enn en middels Rema-butikk, sa stortingsrepresentant og nestleder i energikomiteen på Stortinget, Ivar Kristiansen (H) fra Nordland i et innlegg på en oljekonferanse i Sandnessjøen.
Fornærmelse
– Det er en ren fornærmelse mot hele Helgeland det Statoil og Hydro har gjort med Norne, var Kristiansens beske kommentar.
Ivar Kristiansen er i dag NHO-direktør i Nordland.
Men daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) bøyde ikke av for kritikken fra sin egen landsdel. Han ville ikke omgjøre beslutninga.
Makta satt i Stjørdal
I praksis betydde det at ledelsen for olje- og gassfeltene nord for 62. breddegrad satt i Stjørdal.
Det var makta. Der ble de store beslutninger tatt, selv om Harstad fortsatt hadde driftsorganisasjonen for Norne.
Splittet opp
For vel to år siden splittet Statoil opp modellen, og etablerte Drift Midt og Drift Nord. Harstad fikk igjen mer makt da Hans Jacob Hegge ble sjef. Nå er han blitt en av sjefene i konsernledelsen i Stavanger.
Men Statoil skal kutte kostnader i milliardklassen, og tusenvis av ansatte i konsernet skal bort.
Nå i sommer kom beslutninga om at driftsenhetene til Statoil i Stjørdal og i Harstad skal slås sammen. Hovedkontoret blir i Harstad, der Statoil skal føre opp et nybygg i sentrum av byen.
Jubel i Harstad
Harstad jublet over beslutninga. I Stjørdal var det sinte reaksjoner på vedtaket til Statoil.
Senterparti-ordfører Ivar Vigdenes mener det er uakseptabelt at den nye driftsenheten, etter en sammenslåing av virksomheten i Stjørdal og Harstad, skal ledes fra Harstad.
Driftsenheten for Norne har i Harstad rundt 70 ansatte.
I tillegg begynnes det nå opp en ny driftsenhet for Aasta Hansteen-feltet rett vest av Bodø, som skal komme i produksjon om vel to år. Antall ansatte i Statoil i Harstad i dag er på rundt 330.
Fornuftig
Det er fornuftig at ordførerne i Harstad og Stjørdal snakker sammen. De er begge store beundrere av oljevirksomhet på sokkelen.
De vil også stille klare krav til Statoil.
Men kommunene vil helt opplagt fortsatt drive kamp mot hverandre når det er snakk om arbeidsplasser.
På den annen side har ikke Statoil-ledelsen bevist at de egentlig vil bry seg så mye om krav fra Nord- og Midt-Norge.
Nå er det pengene som rår, utbytte til aksjonærene synes å være overordnet.
Det er ikke tid for distriktspolitikk. Det vil Marianne Bremnes og Ivar Vigdenes nok få merke.